£@"%$#%# !!!Satan Perkele, altså!
Jeg innser at jeg må jobbe litt med meg selv og mitt slumrehjerte. Jeg kan ikke klage på annet enn min egen karakterbrist i dette; jeg har forsovet meg til min egen 6-ukerskontroll! Rant hjernen min ut med snørret litt tidligere i uken?
Natten var ikke så alldeles ille, men trengte likevel å sove fra klokken 11 til 12.30, for så å være på legekontoret klokken 13:40. Plenty av tid.
Jeg våknet klokken 13:33. Når jeg tenker meg om, så KAN jeg muligens huske at vekkerklokken ringte i hele fire-fem runder, men jeg antok vel at det ikke hadde noe med meg å gjøre. Jeg hadde klart det på 7 minutter hadde det bare vært meg. Jeg har årelang trening med at adrenalinet skyter ut i kroppen i panikk. Men å ta ungen under armen og bare løpe ned, det føles ikke så kjempelurt. (...selv om jeg var innom muligheten, sånn et lite øyeblikk)
Damen på legekontoret var forståelsesfull; det var liksom ikke første gangen det ble litt tull med disse nybakte mødrene. Fikk ny time i neste uke og en bot på svimlende 160 kroner. (hjeee´eeeelp....)
Det ser altså ut at denne dagen blir en blåkopi av gårsdagen hvor jeg også måtte føre gjøremål til dagen etter.
Anniken og Oliver skulle stikke innom i dag, men de hadde også hatt en litt slitsom dag, så vi tar det i morgen.
Mañana, vi satser på mañana.
1 kommentar:
This is Anniken speaking; Testing testing! (hmmmm funker det nå mon tro...)
Legg inn en kommentar