Vektløs...vel nesten

Vi har møtt nye mennesker på bæretreff på St.Hanshaugen, og jeg har kjent på følelsen av vektløshet. Må derforumiddelbart, og muligens FØR skattepengene, investere i en Angelpack LX Grandiflora.

Til tross for iherdig kokkosbollespising har jeg altså blitt litt lettere.

Jeg hadde tenkt på det lenge, å invaderte privatlivets fred hjemme hos Vigdis som jeg delte rom med på "sengeposten for vanskeligstilte gravide" eller hva det nå het. Lille -rafael som blefødt i januar var ikkeså veldig liten lenger. Derimot var han ganske sinna over at Olivia ignorerte ham fordi hun var for opptatt med å se seg selv i speilet i lekegymen.

Han kløp henne til slutt over nesen og idyllen ble brutt og vaffelspisingen tok slutt. Vigdis og hennes mor pluss vogn med barn tok følge med oss på en sein ettermiddagstur og dertil omvisning på Kampen/Vålerenga.

Det var der vi oppdaget en nystartet knappefabrikk og ble blitt inspirert og hverdagsforbløffet.

Så skysset de oss inn på 20-bussenved Tøyen og pustet lettet ut.


Olivia ville ikke legge seg og vi følte hun var litt vrang. Jeg ble atter en gang litt flau da hun serverte tre store luftbobler da jeg tok henne opp. Det er neimen ikke lett å skjønne seg på de som ikke snakker.