Kaféterapi

Jeppe og meg har delt denne lørdagen inn i tre deler. Først var Jeppe og Olivia på bæretur mens jeg gjorde husarbeid, nå er jeg på kafé og har alenetid mens Olivia og Jeppe er hjemme og leker.
Til kvelden blir det 3 liter vin og voksentid. Forhåpentligvis.

Til min mamma:
Jeg er temmelig sikker på at vi ikke drikker hele kartongen med vin, asså, så du behøver ikke se for deg at vi er uansvarlige og raver rundt i leiligheten med Olivia tilstede.
Bare for å ha sagt det.

Passord:
Jeppe og meg har diskutert passord og hvem som skal ha tilgang til våre skrevne liv. Vi har forskjellig syn, men er enige om mangt.
Jeg kommer i alle fall til å holde Mammaverden åpen. Min blogg utleverer meg og min jobb som mamma, og jeg liker å bli lest i all min hverdagslighet. Dessuten er leserne av denne bloggen i hovedsaklighet folk som kjenner oss eller kjenner til oss.

Noen av dem som leser bloggen er kanskje gamle venner som liker å stikke innom, men ikke ville føle det naturlig å spørre etter passord. Og det skal de heller ikke behøve. Min blogg er ikke søkbar gjennom google, så man må ha funnet bloggadressen gjennom oss eller våre kjente. Jeg skriver heller ikke ting som jeg mener er til ulempe for meg og mine, selv om elementer jeg ser på som er underholdning er skammeligheter for andre.

Jeg er skikkelig uperfekt, men om det kan få andre til å more seg, så HIPP HURRA !

Så kan vi heller bruke det passordbeskyttede Oliviaverden til å legge ut bilder og historier som Olivia i fremtiden kanskje ønsker skal være private.

Nok om det.

Jeg liker å observere folk på kafé. Akkurat nå var det en mann som åpnet døren og ropte til en dame.
«Come inside! You'll freeze to death out there»

Damen ville ikke komme inn, men mannen gir seg ikke og roper og hoier at det er så kaldt ute.

Da han e-n-d-e-l-i-g gir seg har alle inne på kaféen tatt på seg jakkene sine. Varmen er nå ute sammen med damen som ikke ville inn...

Det minner meg litt om den Jesus-ligningen om gjeteren som lot 99 sauer være alene sammen mens han gikk for å hente den siste bortkomne sauen. Ergerlig for den sauen som kanskje ikke hadde gått seg bort, men rømte fordi han ville være individualist.

Knegg...




Idunn er på Jamaica nå. Jeg håper hun lever La Vida Loca.



Da jeg kom hjem sov Olivia på sin pappas bryst.