Vi glemte helt vår avtale med helsestasjonen og ettårs-kontrollen. På helsestasjonen er nok familien Glimsicath skrevet inn i avtalebøkene med blyant. Siden det er Jeppe som har hovedomsorgen frem til slutten av januar, så liker jeg å tenke at jeg kan skylde på ham.
Jeg sprakk alle 70 ballongene med en grillpinne mens Olivia og Jeppe var på avslutning i Jeppes barnehage. Det føltes barbarisk. Jeppe og meg hadde jo tegnet ansikter på alle ballongene dagen før bursdagen, så jeg følte meg som en ...heh...morder.
På kvelden tok jeg kveldsstellet mens Jeppe var en tur på graven til sin pappa. Jeppes mamma var deretter julegave-sjåfør og passet på at alle gavene ble forent med riktig eier.
Det er rart å tenke på at vi nå bor sammen med en vaskekte ettåring. Hun er ikke baby lenger, men en liten jente. Hun sitter og spiser og drikker selv, det er fascinerende for oss foreldre.
På sykehuset sa de ofte at alt som skjedde før de ble ett år ble slettet fra hukommelsen. Jeg har mine tvil. Likevel, det at Olivia er ett år nå gjør at jeg får litt ekstra noia. Tenk om vi gjør ubotelige feil?
Jeg tipper de fleste foreldre tenker litt på samme måten. Hvordan VET jeg at det jeg gjør er det ABSOLUTTE beste for min datter?
Skummelt.
Her er forresten den fotografiske oversikten over gavene Olivia fikk til bursdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar