Flyet skulle gå klokken seks, så plenty av tid til å pakke og planlegge.
Det var så vidt vi rakk det. Jeppe kom halsende til utgang 7 med en pølse i hånden og akkurat i det de andre passasjerene følte de hadde utstått nok fra Glimsicath som måtte ropes opp på anlegget, så begynner jaggu-meg det yngste familiemedlemmet å gråte hysterisk under kraftig turbulens.
Det var vanskelig å vite om folk ba for sitt liv av selve flyskrekken eller om de ba skaperen om å få slippe mer av denne nye typen flyterror.
Stakkars Olivia hadde nok et snev av bihule-problemer i tillegg til at hun var fullstendig utkjørt.
I ankomehallen (som det heter her på Sunnmøre) stod en mormor og tok i mot et par småstressa hodeløse høns og en tårevåt og svett liten forkommen "fugleunge".
Mormor ordnet med kveldsmat og Olivia bidro med underholdningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar