Det har vært en tøff dag for alle tre, men mest for Olivia som måtte gå uten mat i 10 timer. MR-undersøkelsen og narkose ble utsatt to ganger, og det ble tøft å se en fortvilet liten jente gråte med bedende blikk mot mammas puppestell.
Narkoselegen advarte oss mot at noen synes det var tøft å se at ens barn sovner så fort. Jeg må innrømme at jeg ble mer skremt da Olivia, etter at narkoselegen sa "nå er hun helt borte", begynte å klynke sårt. Og så bar de bort den lille livløse bylten, og jeg følte meg så smertefullt barnløs igjen.
Da måtte Olivias mamma gråte litt og krype inn i Olivias pappas trygge favn.
Det tok nervepirrende langtid før vi fikk bittelitt info fra en lege. Det ble bekreftet at det helt sikkert er hydrocephalus, men at de ikke kunne finne noen svulst. Gode nyheter.
Konsekvensen er uansett operasjon, når og hvordan ble forsiktig indikert som "snart" og "shunt". Vi ble sittende og vente på Ullevål i til sammen 13 timer, bare for å få vite at saken skulle vurderes på nevrokirurgenes morgenmøte på Rikshospitalet.
Så det var en sliten liten familie (inkl. barnets mormor og morfar som for anledningen var ankommet etter å ha kjørt hele natta) som spasserte hjem til Sagene.
Vi er litt roligere nå, så får vi se hva morgendagen bringer.
Det er i alle fall veldig gode utsikter til at det går helt utmerket med tapre lille Olivia Solstråle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar