Panne-panikk

Mandag 28.juli

Jeg mistet hodet litt i dag. Glemte å puste med magen.

Da jeg våknet og tok opp Olivia var det en pussig og ugjenkjennelig unge jeg hadde i armene. Hele pannen var på vei nedover øynene, og jeg tenkte indre blødninger og slag og hjerneskade og hurramegrundt.

Så ble det å finne Jeppe, finne klær, finne taxi, finne frem på Riksen og så... finne ut at det ikke var så farlig likevel.

Jeg er over all forventning begeistret over behandlingen vi har mottatt fra helse-Norge. De tar oss på alvor og sjekker heller én gang for mye enn en gang for lite.
De ler heldigvis ikke av meg og sier: "hahaha, du burde jo vite at det er normalt med en hevelse etter en operasjon. Det er jo heeelt normalt og ikke farlig. Det vet jo ALLE!"

Legen kunne fortelle at om det kom en hevelse etter operasjonen var det en indikasjon på at vi må operere inn et dren likevel.

Det er litt leit, men bevares: De siste dagene har vi møtt mennesker som gjør at vi er langt mer ydmyke over at Olivia er så frisk og fin som hun er.


TanteA9 hentet oss hjem til Sagene etter at vi hadde satt til livs ufattelige mengder godis (man spiser seg ikke akkurat sunn på sykehus)