Bablebaby

Vi har fått ei lita skravlebøtte. Til tross for at Olivia har virket litt utilpass idag, så har hun i alle fall fått snakket seg gjennom det. Makan til nonstop monolog skal man lete lenge etter (med mindre man undersøker i søtnosens umiddelbare familie, naturligvis)

Hun sier deig deig deig (trolldeig?), dadada, ning ning ning, nom nom nom og andre kryptiske ting.

Hun har fortsatt diaré og virker sliten og litt varm. Vi har nesten gitt opp å spekulere i tannfrembrudd, det har vært "ulv-ulv" siden mars måned. Nå prøver vi med kokte blåbær, som forøvrig lekte borte/tittei-leken på under to timer i kveld.

Bortsett fra et ti minutters friminutt på 7/11 i kveld har Olivia og meg vært inne hele dagen. Det blir man ganske tussete av.

Olivia fikk bade for første gang på lenge. Jeg hadde tenkt til å vente litt til såret på magen hadde grodd litt mer, men Olivia reagerte med et hysterisk gledeshyl da hun fikk øye på badebaljen sin, så jeg ga etter. Sykehuset mente jeg skulle vente et par dager etter stingfjerning, så vi hadde god margin.

Olivia plasket lykkelig med ben og armer og jeg vasket håret hennes bak de to plasterne på hodet. Hehe, etter en liten stund med lufttørking åpenbarte det seg en liten blond Bjartmar Gjerde-sveis. Alt håret i giv akt. Jeg blåste litt i det nye håret og hun ga meg et kilende blikk. Det suser i sivet, tenkte jeg.

Jeppe er ekstra kjekk i dag. Jeg føler meg tiltagende fnisende og amorøs. Jeppe mener det er fra slaget i hodet jeg pådro meg i forrige uke.