Småbyferie

Frokost virket veldig lite viktig, så det ble brunsj på Dolly Dimples i stedet. Vi hadde spasert forbi et utall bakerier i gågata før vi kom til en kjent logo. Det føltes nesten som å spise på MacDonalds i Thailand og gå glipp av lokale delikatesser.

Jimmy og Sverre kom og holdt oss med lystig selskap etter en stund, og så hang vi sammen resten av dagen. Vi var ikke lei oss for det.

Vi havnet etter hvert i en stor sofa på strandpromenaden hvor vi fikk selskap av en lokal antihelt som klaget seg over at han hadde en samboer som satt og ventet på røyk og vin, mens han måtte ta seg noen halvlitere først. Litt lokalkunnskap ble det også anledning til idet vi blir kjent med fenomenet "Einar Bellamy". På døra til puben, hvor mannen også jobber, hang det et klistermerke med en godt voksen gutt på 50+ med Bierstube-mage og mikrofon: "Einar Bellamy on Tour 2007"

Siden øl var det eneste kompisene til Einar serverte havnet vi på "Café René" på hotellet som på ingen måte var så elendig som det høres ut. Vi bestilte kaker og kaffe og Olivia hikstet og lo av Jimmy og Sverres barnetekke.

Senere enn planlagt ankom brudgomsfolket og det ble gourmet-måltid på koselige Naustet fiskerestaurant, også endel av hotellet vi bodde på.

Når man tenker over det, så var vår tur til Dolly Dimples den eneste utflukten utenfor hotellet på lørdagen. Man får enslagsfølelse av å være på en resort. (er det forresten et svenskt ord?)

Så handlet jeg smågodt og leste et billig blad om kjendiser på rommet mens mann og barn sov.