Fullgått / fullgodt

Olivia er 9 måneder gammel idag, hurra!
Hadde jeg gått fullgått svangerskap, hadde hun nå vært ni måneder inni - ni måneder utenfor.

Men Frøken Travel er, stikk i strid med sin nærmeste familie, tidlig ute med det meste. Det ble baby i Desember 2007 og ikke Februar 2008 slik som jordmor hadde bestemt ved å dreie på (lykke)hjulet sitt.

Nå er lille baby snart ikke baby lenger. Hun briljerer med nye ferdigheter stadig vekk. Hun reiser seg, åler seg fremover som en marinesoldat, peker og vinker og sier hadet. Det må kunne sies å være fullgodt, men det går nok litt i kjappeste laget for en stakkars mor og far.


Min mamma kom med nattbussen i dag tidlig. Hun fikk hvile ut hos Ann Iren før vi spiste lunsj sammen med Olivia. Deretter spasserte vi til Kokkosbollefabrikken hvor vi fikk med oss 48 kallorier hver mens vi smuglyttet til en dame som fortalte venninnen om sin håpløse svigerdatter.

Olivia ville ikke sove i vogna og vrælte i øvre del av decibel-skalaen såpass lenge at både meg og mamma ga etter og tok henne opp. Noen ganger fungerer bæring best, noen ganger fungerer vogn best for å få henne til å sove. Noen ganger hjelper det hvis vognen står i ro, noen ganger må vognen være i vill bevegelse. Noen ganger må babyen gråte ut litt energi for å finne roen. Det er tøft for en mamma å takle, og sikkert like tøft for mammaens mamma.

Det håpløse er at det er umulig å forutse hvilken søvnmetode som fungerer best. Det eneste som er sikkert er at det er det absolutt siste man prøver som gir suksess. Ofte er denne metoden "amme i senk", en metode vi prøver å kutte litt ned på.

På Nøstebarn var det skikkelig folksomt slik det pleier, og Olivia fant tonen med en gutt på samme størrelse. De sprellet med bena og hvinte av lykke begge to.

Med gavekort og besluttningsvegring brukte jeg uendelig lang tid på å ikke bestemme meg. Ble enig om å kartlegge ull-behovet først og dessuten diskutere med meg selv om rosa er en grei farge til nestemann om det skulle bli en gutt.(Nestemann ligger forøvrig et stykke frem i tid, altså)

Med sovende jente på magen dro vi til Bistro Brocante på Løkka for å spise sunn mat og leke at vi var i Paris. Mamma var sånn halvveis med på leken, og halvveis skeptisk til om jeg hadde fått feberfantasi.

Så prøvde jeg en überkul strikkajakke som var dødsfin på stativet men dødelig døll på meg før vi tok turen innom lekebutikken Sprell. Jeg rakk å raske med meg en radio i plysj (jadda) til Olivia før vi ble kastet ut ved stengetid. (Ærlig talt! Stenge klokken fem??)

Hjemme ble det vaffelfest sammen med tantene og mormor.

Pussig
Jeppe er så velkledd og velparfymert om dagen at jeg mistenker at han pønsker på noe. Best å komme seg ut av kosedress og inn i skinny jeans...

En nabo her i blokka sa til meg at uttrykket "9 måneder på - 9 måneder av" var til stor trøst når kiloene skulle trimmes av.

hehe

Toget har gått for min del i den tidsregningen. Jeg har ikke engang tatt taxi til til perrongen...