Litt mindre bagasje...

Olivia sovnet endelig rundt midnatt. Litt pakking i hyrten og styrten etter det, og så begrenset antall timer på øyet før flybussen tok oss til Gardermoen klokken ...gjesp... 05:15

Vi hadde valgt tidligste fly til Haugesund slik at vi slapp å stresse for å rekke seremonien. Tidsklemma har allerede skrudd seg hardt rundt familien Glimsicath, og grøssa-meg'en så slitsomt det skal bli når permisjonen vinkerfarvel.

Uansett, bagasjen vår og barnevogna ble med flyet tilbake til Oslo siden de ikke klarte å få opp lasteluka. (Jeg ser for meg kapteinen som fortvilt slår seg på lommene idet han har glemt nøklene til bagasjeluka på hotellrommet)

På Maritim hotell glemte damen bak disken å sjekke oss inn, så vi ble sittende i lobbyen unødig lenge. Hotellrommet var i tristeste laget når det kommer til størrelse og forsvarte ikke 1500 kroner per natt. Vi la litt penger i hotellrommet fordi vi skulle kose oss litt ekstra siden dette ble vår eneste ferie i år.

Skuffende start, med andre ord.

Bryllupsseremonien i Tinghuset var fin med pyntede mennesker og en lettere sjuskete Glimsicath-familie. Ordet om den forsvunnede bagasjen var kjent lenge før folk ble kjent med oss. Bent og Stens familie og venner syntes synd på oss og at Olivia var søt og praktisk kledd i raff strømpebukse.

Etter seremonien kom det opp en tredje sak som forringet vårt opphold i Haugesund; Olivias shunt-arr ble tiltagende og hissig rødt. Vi fryktet infeksjon i shuntet, og Jeppe dro til Legevakta for å få en profesjonell vurdering. Slike ting vil man helst ikke ta for lett på. Mest av frykt for å senere angre på at man har tatt for lett på det.

Selv var jeg immobilisert på hotellrommet og ringte for nesten 200 kroner på hotelltelefonen mens jeg bannet over torturen mine pene spare-til-en-spesiell-anledning-støvletter hadde påført meg. Bagasjen vår var kommet tilbake til Haugesund flyplass ganske tidlig på dagen, men du-verden-så-vanskelig-det-var-å-få-det-utlevert.

Aaaargh!!!!

Distribusjonsfirmaet innleid til oppgaven indikerte at vi kunne kanskje få kofferten klokken ni. Det var så mange andre som skulle ha koffertene sine før oss.
De magiske fire tjukke stjernene damen på service-senteret brukte for å sette oss på første-pri kan nok ikke ha reist lenger enn skriveblokka hennes.

Så tryglet jeg til jeg nesten kastet opp og fikk dermed godset sendt via taxi til hotellet. Jeg pyntet meg og pakket ut og gjorde klar til min lille families hjemkomst. Noen strakser senere satt vi stivpyntet i en taxi med en sjåfør med mindre retningssans enn megselv og uten vilje til å bruke GPS. Takstameteret fikk derfor med seg en ekstra runde opp til et pensjonisttreff hvor vi forsøkte å føre en slags samtale med en meget tunghørt eldre mann.

Det tok jo sin tid...

Slitne av "heila driden" kranglet vi ikke på regninga vedankomst, bare betalte og skrudde på selskapsmodusen. Vi startet festen et par-tre timer etter de andre og leeenge etter Olivias opprinnelige leggetid. Heldigvis fantes det et tilstøtende rom hvor Olivia kunne dorme litt i vogna si.

Vi spiste til vi ble flau og lo og klappet mye. Jeg tror jammen meg at jeg rakk å bli litt glad i alle gjestene der:-)

Vi var hjemme på hotellet 24 timer etter at vi først stod opp på Sagene. Vi sovnet tett-i-tett i den lille dobbelsengen alle tre.