På hengende håret

Milde himmel, Olivia har blitt en morgenfugl!

Njæ, kanskje ikke.Vi våknet i hvert fall av klynk og lett gråt mellom oss i dobbeltsengen i dag tidlig. Vi klappet lett på Olivia og "så, så legg deg til å sove igjen, det er for svingende søndag, vår lille skatt"

Men Olivia ga seg ikke. Og da kom det en dårlig samvittighet snikende sammen med vissheten om at hun hadde klynket for en god grunn. Hun hadde gulpet masse og lå i en pøl av surt. Hele henne var våt og kald på fronten og hun hadde akt seg langt bort fra dyna. Jeg tok henne medpå badet, vasket henne, ny pysj og ny bleie.

Ikke snakk om at hun hadde tenkt til å sove nå som hun hadde funnet ut at mors og fars kropper var et kult sted å turne. Jeppe og meg forsøkte halvveis en slags ignorerings-taktikk mens vi sov med ett øye åpent hver.

Så klatret Olivia opp på meg ved å dra meg i nesen for så å...kaste opp i håret mitt.

Da kan man liksågodt stå opp.

Jentene til Rune satt allerede ved spisestuebordet iført nattkjolene og tegnet hester og havfruer.

Jeg (hihi, jeg veeet, Ann Iren var helt sjokkert da hun kom innom) laget frokost, underholdt og skysset gjestene avgårde lenge før Jeppe klarte å stå opp (maktbalanse-fripoeng til MEG, hurra!)

Dagen var nesten grusomt lang idag. Jeg rakk alt mulig, bla. å lage mønster til en bæresele og sy litt mens Ann Iren sydde varmeputer hun skal fylle med ris og varme i ovn. Visstnok fantastisk på ømme muskler.