For første gang på lenge la jeg meg til fornuftig tid, men helsike om det hjalp på oppvåkningen i dag tidlig...
Klokken halv ti stakk min pappa hodet inn til oss og varslet at han måtte gå. Dermed røyk planen om lang frokost sammen med ham. Men lang frokost hadde i alle fall Olivia og jeg mens vi hørte på ni-timen.(akk, det er jammenmeg lenge siden!)
Kos deg i permisjonen, sier folk. Jeg har liksom ikke helt forstått hva de mener. I dag tenkte jeg at det var akkurat dette de mener, en dag hvor man ikke gjør noe og det er ingen som gråter. Det har tatt oss litt tid å komme inni en slags slappe-av-modus, det ene har liksom tatt over for det andre. Men nå koser vi oss.
Første vinterdag og snøkaos på Østlandet slik det alltid blir første dagen med snø. Det var deilig å følge den saken på radio, beskyttet i et passe godt oppvarmet hjem.
Jeppe kom hjem og Olivia jublet.
Så var det badetid. Olivia har nå vokst ut av badesetet sitt. De to siste gangene har hun reist seg og prøvd å stupe ut av baljen. Det er slutt på å vaske speil eller fliser mens hun bader. Nå må vi holde henne med et fast grep inntil hun skjønner at hun ikke kan puste under vann.
Jeg gidder ikke kommentere leggingen idag utover begrepet: Deja vu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar