Ny runde på Riksen.
Mest venting, men også litt oppklaringer fra lege/kirurg som gjorde at jeg ble beroliget. Jeppe fikk et anfall av pre-traumatisk stress, det samme som jeg hadde før jeg googlet meg gjennom forskningsrapporter og legetidsskrifter.
Olivia skal opereres i morgen, mest sannsynlig shunt denne gangen. Kirurgen vi snakket med idag hadde selv shunt fra hun var baby. ("Høre du Olivia, du kan bli kirurg!") hun var også opptatt av å normalisere diagnosen vannhode, og la vekt på at det stort sett ikke har noe å si om man har hydrocefalus-diagnosen alene. Oftest følges diagnosen av andre symptomer som feks. ryggmargsbrokk og og da blir det straks verre, men "Olivia såg da riktig så kvikk ut".
Jeg spurte om å få lov til å ta på hodet til kirurgen og kjenne på shuntslangen/arret hennes. Hun ble ikke det spor overrasket over mitt spørsmål og lot meg tafse i vei. Selv om kirurgen var blond, viste ikke shuntet/forhøyningen i huden, men jeg kunne kjenne den som en slags skarp forhøyning. (På engelsk forklarer man det med "ridge", usikker på hva man sier på norsk.)
Vi blir på sykehuset i minimum fire dager. Shuntoperasjonen er en mindre komplisert operasjon enn vi tok sist (jasså?) fordi man ikke penetrerer hjernen, men fester slage og dren inn under huden. Vi gruer oss likevel til etterspillet. Olivia vil nok ha en del ubehag etterpå.
Slik omtrent skal det gjøres:
i tillegg blir det vel en ventil bak huden bak øret. Vi får nok vite mer i morgen. Må pakke...
Opprop:
Til dere som sender sms. Ha litt tålmodighet med meg. Jeg blir veldig glad for kontakt, og vil svare så straks jeg er mer ryddig i hodet. Kyss og klem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar