Stiv kuling

Jeg håper jeg snart klarer å senke skuldrene med tanke på kulen Olivia har på hodet. Den har blitt større. Først trodde jeg det var min egen krisemaksimering som fikk den til å virke større, men så sjekket jeg med bilder fra tidligere i uken.

I tillegg viste det seg at hodet har vokst 4 millimeter i omkrets siden forrige uke, og 7 millimeter til sammen siden operasjonen. Noe økning er jo naturlig med tanke på at hun vokser, men så er det ikke hodeomkretsen som bekymrer meg, men hevelsen over fontanellen.

Jeg mener, den må jo gå hull på den om den fortsetter å fylle seg med væske?
Jeg har skjønt såpass at skulle det skje, så er det veldig farlig pga. potensiell infeksjon. Så jeg sjekkerkulen annethvert minutt mens jeg prøver mitt beste å skjule min bekymring for Olivia.

En kirurg ved Rikshospitalet skal ringe meg tilbake i morgen. Jeg håper at jeg da kan få et svar som gir meg litt mindre hodepine.

Idag har farmor vært innom for produksjon av en deilig kjøttkakemiddag og litt Olivia-kos og en trilletur.

Ann Iren har badet Olivia og feiret både kjøp og salg av bolig.
Hun blir nemlig naboen vår fra 1.september.

Hurra!

Nå i kveld er det atter en gang lange forhandlinger med Olivia om leggetidspunkt etter at hun våknet etter mye gulping. (Vi håper og tror at det skyldes forkjølelsen og dermed slim i magesekken som skal opp, og ikke press på hodet.)