Trøste og bære

Titt tei!
Olivia er midt i gnage-på-ledninger-fasen.


Jeg ble liggende å tenke i natt. Det kvernet rundt Olivias operasjon og om hvorvidt jeg kunne gjøre noe for å påvirke at utfallet blir positivt. At vi havner i den riktige 50/50 halvparten av denne type operasjon som blir vellykket og dermed overflødiggjør en shunt-operasjon.

Så kom jeg på at vi burde jobbet MED tyngdekraften og bære henne så mye hun vil og vi orker. Kanskje kanskje er det slik at det blir lettere for det nye drenasjehullet å fungere om det får litt tilsiktet assistanse?
Det kan i hvert fall ikke skade. Bæring av barn med hydrocephalus er uansett tilrådelig fordi det gir et mindre press på hjernen. Hun kan selvsagt sitte halvveis oppreist i vognen også, men da går man jo glipp av viktig nærhet og trøst.

På lørdag var det en flott artikkel i Dagbladet/Magasinet om bæring. Den het, som jeg skamløst har kopiert, "Trøste og bære" og bør leses av alle som har (eller passer) barn mellom 0-4.
Jeg har den i pdf-format. Jeg sender den gladelig til alle som sender meg sin epostadresse til glims@getmail.no

Jeg var på bæretreffet den dagen Dagbladet var der, men jeg var sikkert ikke fix nok eller interessant nok til å være med på bildet. Det er likevel meg som er listet som "markedskoordinator", så fikk 15 sekunder fame, omtrent.

Tvi-tvi, bedre lykke neste gang. hihi

Idag har jeg og Olivia vært på lang tur. Her vises også Donald-kulen over operasjonssåret som skapte så mye panikk på fredag.


Jeg multitasker: Snakker med Gry i mobilen mens jeg forteller at brakkene foran bygget vi bor i er borte samtidig som jeg bærer barn og drikker Solrik mens jeg dokumenterer forandringene i gata vår.
Olivia poserer alltid når et kamera er i nærheten.


Bedre dokumentasjon av bygning uten byggebrakker og det nye byggeprosjektet fiks ferdig. Plutselig ble det enda mer klart at vi bør fikse ny fasade til blokka vår.