Struts

Det skjedde meg i dag. Plutselig fikk jeg akutt dårlig selvfølelse, sånn omtrent midt på dagen. Ikke det at jeg alltid er trygg og sikker, men dette var et brutalt flashback av åtti- og nittitallets tenårings-tyranni. Jeg måtte bare gå hjem og utsette alle gjøremål til morgendagen. Jeg følte meg helt tom og innholdsløs. Veldig sliten av den siste tids aktiviter og bekymring.

Det ble ikke bedre av at Riksen IKKE ringte meg som tidligere lovet. Jeg feilet også i å være en handlingens kvinne ved å ikke ringe for å purre. Jeg har stått med hodet i sanden idag.

Vi var på bæretreff tidligere på dagen. Mange hyggelige kvinns med annen referansebakgrunn enn meg selv. Det er viktig å utsette seg selv for nye bekjentskaper for å utvide egen horisont.


I kveld har Olivia holdt leven til klokken 22.30 og puppene mine skriker om nåde. Vi har nemlig vimset oss inn i et mønster hvor pupp er sovemedisin og smokk. Det vil gå over av seg selv når ungen blir frisk og fin, sier kloke foreldre.


Digresjon: Angående Pimp My Ride på MTV.
Har du lagt merke til at det alltid er den personen som får ny bil som åpner døra når Xzibit kommer på overraskende besøk? Og folka hopper og danser mens de er superoverrasket.
Jeg synes det er skrekkelig pussig at det ikke er noens mor eller bestemor som av og til forfjamset åpner døra...og "D'LISHAAAAAA!....TV is here to seeeeee youuuu! WHAT did you do now, D'lisha?" og hytte med neven eller nekte TV-teamet å snakke med sønnen eller dattera.