Bestis på besøk

Olivias bestefar var i byen denne uka på den årlige videofestivalen. I dag hadde han altså kvalitetstid med sin datterdatter som på sin side kjørte sjarmøretappe.

Sjelden har Olivia vært mer våken og blid. Hun gurglet og kom med små-små fnis mens hun fektet med de små lubne armene sine. Jeg kunne selvsagt ha benyttet sjansen til å vaske og rydde litt i dette katastrofeområdet vi liker å kalle leilighet, men jeg prioriterte å dokumentere og å beundre de to sammen.

Min pappa er ikke videre glad i fysisk fostring, men for å få Olivia til å sove måtte jeg tvinge ham med ut på tur. Vi spaserte ned (med museskritt- min gå sakte aksjon har jeg arvet fra min far) til Løkka hvor jeg installerte pappa på Villa Paradiso mens jeg satte kursen mot Kirkegårdsgata for å kjøpe en yogamatte jeg har funnet på Finn.no.

Like ved målet kom det en Jugoslaver-bil (muligens en sein 80-tals modell av en sølvgrå Granada?)som tutet på meg. Jeg ble både olm og flau før jeg ser Idunns lille hode stikke ut fra baksetet. Først tenker jeg at Idunn har blitt kidnappet, men så innser jeg at de to i forsetet også er kjenninger av meg; Idunns to heimegutar Bård og Tor Erik. Idunn spretter ut og vi gir hverandre klem som Gorbatjov og Reagan ville ha gjort det før vi løper i hver vår retning.

Fargegjengivelsen på yogamatten var rævva, så den blir skikkelig missmatch med resten av vårt hjem, kjære hjem. Det kan derfor hende jeg skal prøve å prakke den på min søster for et flaxlodd eller lignende. Eller; jeg kan si: "værsågod, her er en julegave på forskudd". Er det en gave kan hun ikke si nei.

På vei mot Sofienbergparken møtte jeg Dan Robert, kompis av en eks-kjæreste. Om jeg drar det skikkelig langt, burde jeg kanskje sende takkekort til ham ved anledning. Ingen Dan Robert, ingen Olivia.

Det var nemlig etter en hyttetur med ham at min eks-samboer kom hjem og endelig hadde bestemt seg for å dumpe meg. En katastrofe dengang, selvsagt. Jeg var så sjokkert at jeg både blødde neseblod(faktisk) og kastet opp. I ettertid innser jeg jo at det var en velsignelse.
Jeppe er nemlig min favoritt-kjæreste gjennom tidene.

Jeg kommer for øvrig aldri over det faktum at min ekskjæreste Kaare mente at hans ekskjæreste før meg var morsommere enn meg. Jeg stiller meg fortsatt tvilende til dette. Da jeg bad ham om bevis for hva som var så morsomt med Elisabeth, sa han "Hun gjemte seg inn i et skap en gang og skremte meg"

Uææææh...saklig, det var jo mor-som-t...

Tilbake til nåtiden:
Etter å ha sagt farvel* til Dan Robert og hans datter Jenny, småløp jeg til Villa P. og fant min pappa som lesket strupen med en duggfrisk mannebrus.

Jeg bestilte en Parma pizza slik jeg pleier og rakk å få vippa ut en pupp til en illsint Olivia før Ann Iren buste inn gjennom dørene. Hun kom rett fra forhandlinger på jobben og virket greit fornøyd.

Ann Iren ble Olivia-stativ mens jeg spiste, og like før Effektiv-Iren måtte løpe avgårde til ny avtale kom Jeppe fra jobb og en kjapp tur innom SydØst. Der hadde han sikret oss en flaske med restaurantens egenproduserte EVO* som vi har fått litt dilla på.

Så geleidet vi min kompassløse pappa videre gjennom byen og til hotel Royal C. hvor han teamet opp med sin Mix-kompanjong som satt klar for flyet hjem. Jeppe og meg dro videre til Oslo City i jakten på presang til Marcus, Olivias fetter, som feirer 11årsdag i morgen om jeg ikke tar skammelig feil. Vi endte opp med en bok som både meg og Jeppe nesten fikk lyst til å beholde selv.

Endelig kom vi over CDen med antikolikk-lyder vi har ønsket å teste ut. Produsenter av barneutstyr tjener fett på å sette ordet "antikolikk" foran produktene sine. Vi lar oss lure gang-på-gang. Nå altså med denne CD'en som har fått den forførende tittelen "Ikke Gråt". Beskrivende nok hylskrek Olivia fra vognen idet jeg betalte med et forpint ansiktsuttrykk og en 200-lapp. Unggutten i kassa nikket anerkjennende og forståelsesfullt mens han prøvde skjule et hånlig flir. Jeg fniste selvinnsiktsmessig.

Vel hjemme fikk Olivia tørr bleie, myk pysj og full pupp før vi satte igang 1 time og 5 minutt med potensiell frelse:

01 Helikopter (03:58)
02 Storm (03:52)
03 Manuell Gressklipper (03:48)
04 Motorgressklipper (03:54)
05 Drill (03:46)
06 Bil (03:52)
07 Foodprocessor (03:46)
08 Regn (03:50)
09 Føner (03:49)
10 Støvsuger (03:48)
11 Tog (03:51)
12 Motorsag (03:52)
13 Bulldoser (03:50)
14 Radiostøy (03:53)
15 Malingsblander (03:49)
16 Didgeridoo (03:54)
17 Bølgeskvulp (03:52)

Mine personlige favoritter er spor nummer 11 og spor nummer 17.


CD-komplottet fungerte, og vi var jubelglade! ...men det var før hun våknet igjen i ti-tiden for å lage huskestue og hurramegrundt. Har man vondt, så har man vondt. Ingen helikopterlyd kan få en til å glemme det.
Stakkars lille kråka vår.

Klokken 02 eller deromkring:
Se det! bølgeskvulp på repeat funker på både far og datter!


Min søster har fått masse penger igjen på skatten. Det er primært fordi hun har betalt for mye, ikke fordi hun er heldig, som min far påpekte. Sant nok.
Jeg forventer en solid baksmell da jeg aldri gjorde alvor av å rette opp mitt beskjedne tabelltrekk. Heller ikke har jeg regnet ut hvor mye jeg skylder. Jeg antar jeg får brevet i posten i morgen. (*skjelve*)

Mentale fotnoter:
*Må huske å frembringe takknemmelighet til Idunn fra en fornøyd Dan Robert for et lysbilde arty-farty Månefisken-show hun fremførte på hans fest i påsken.
**EVO= Extra Virgin Olive Oil