Stovner-sightseeing

Vi har vært oppdagere i dag. det er lenge siden sist, men jeg husker den barnslige gleden av å reise i egen by og oppdage nye steder. De stedene man bare har sett på stoppested-kartet inne i T-banevognen mens man beveger seg mellom Majorstuen og Carl Berner. Hvordan ser det forresten ut på Linderud? Ammerud? Mortensrud? Risløkka?

Min søster Gry er entusiastisk nok til å bli med på det meste. Det som hadde fått andre til å dø på flekken, det jubler Gry av. Og det er gøy. Jeppe? Vel, han blir med, han. Entusiasmen kommer bare litt senere for ham.

Vi møtte Anniken og Sten i Slottsparken. Da vi ankom var de klare til å gå igjen. Jeg tror vi brukte noe slikt som to-tre timer fra vi sa vi skulle komme til vi faktisk dukket opp. Og da kan vi ikke skylde på Olivia. Heller det arsenalet av kaffe og kaker vi skulle ta med ut i parken i tillegg til generell treghet. Anniken rakk å få sussa litt på en rosa liten Olivia før hun måtte hjem for å møte sitte eget lille avkom. Oliver hadde vært på ferie hos sin farmor denne helgen.

Etter tospannet hadde gått hver til sitt og jeg skulle amme Olivia, fikk muligheten til å oppdage an kjekk rad med benker helt nederst i parken, ned mot SATS og Tannum møbler. Der var det på en måte fredelig samtidig som om det var mye å se på

Vi bestemte oss for å reise mot øst i dag og endte opp med reisemålet Stovner. Flott! jublet Jeppe. Der kan vi besøke min kusine, og meg og Gry klappet i hendene.
Vi ble møtt på T-banestasjonen på Stovner som om vi var kongelig og fikk en skikkelig omvisning med mye historie.

Touren startet like ved det som en gang var Scandinavias største kjøpesenter, Stovnersenteret. Dit kom de altså, busslast-på-busslast, med glade handlere for noen tiår siden. Stovner var liksom "the promissed land"

Jeg har vel aldri reflektert over at vi kjenner noen som bor i villa i Oslo, men det gjør altså Mette og Guro. Der fikk vi nybakte boller og kaffe mens vi skvaldret om lego og andre ting som gjør livet litt rikere.