Lilypie 1st Birthday Ticker

mandag, april 28

Sander-safari

Dro innom Zeynep fra barselgruppen min idag. Jeg hadde med meg min Babyhawk Mei Tai siden hennes mamma, som for tiden er i Norge på fulltid som bestemor, ville prøve å sy noe tilsvarende.

Sander sov fredfullt til lyden av regnskog, safari, bølgeskvulp og sommernetter. Zeynep hadde mottatt en pent designet (altså uten Zoo-tema) boks med ulike beroligende lyder, blant annet hjerteslag og diverse naturlyder. Det var noe annet enn den hysterisk blinkende lille plastikksauen jeg kom i skade for å kjøpe her om dagen. Den kom med skranglete elektroniske versjoner av Griegs ”Morgenstund” (eller-hva-den-nå-heter) ”Fader Jacob” og masete liksom-fugler.

Mens den lille prinsen sov ble Olivia disponert av Zeynep og hennes mamma. Min lille søtnos koste seg og hikstet mens hun fikk ørene fulle av tyrkiske komplimenter (det får man jo anta, jeg kan ikke så veldig mye tyrkisk) og 1001 kyss på de små bollekinnene sine.

Zeynep og mannen har vært hos en fotograf og tatt familiebilder sammen med Sander. Jeg fikk se alle sammen på PCen og ble skrekkelig imponert (og en anelse misunnelig). På det siste bildet sier Zeynep: ”og det er fotografen, min venninne”

Jøsses, så var det jammen meg Kristin fra klassen min på Folkehøyskolen 93/94! "Sånne ting skjer alltid i Norge", mente Zeynep. Sikkert fordi vi er så få at det er lettere å huske.

Her om dagen møtte jeg Mattis og Martina ganske tilfeldig. Mon tro om jeg ikke er midt inne i en slags uplanlagt reunion? Det kjennes ganske spennende, faktisk.

Jeg sa vel at jeg bare skulle stikke innom en liten tur, men jeg er dessverre ikke videre kjent for å kjenne min besøkstid, så før vi dro hjem rakk Olivia å slite ut noen batterier på den elektriske husken, raske med seg en pysj og to topper som hadde tilhørt Sander og fylle hele to bleier med noe som ikke akkurat luktet blomster.

Olivia gråt hele veien hjem. Jeg begynner å lure på om det er selskapet som plager henne. At hun synes jeg er dørgende kjedelig? Ute hos andre er hun blid som en sol og får folk til å mistro meg når jeg sier hun kan være en prøvelse på kvelden.

Jeg har ikke så mye å sammenligne med, men Sander sover visst til sammen ca. 4 timer på dagtid. Olivia har sovet i til sammen 30 minutter i dag og kanskje tre kvarter i går. Hun skriker seg i søvn, og våkner brått med et rykk og sår gråt.. Med det konkluderer jeg med at Olivia, siden hun våkner så brått og brutalt, også har smerter/mareritt utover det med diagnosen ”lakenskrekk”

Det er jammen ikke greit å være baby, heller.

Ingen kommentarer: