Uffda, lille pjusken

Vi fikk komme hjem idag da Olivia hadde spist mer enn hun kvittet seg med i løpet av natten. Vi tenkte optimistisk at nå var det verste over, men nå i kveld er det ikke lett å være Olivia. Vi håper at dette er toppen av det kjipe og at hun får det bedre snart.

Olivias farmor var på pletten idet vi ble utskrevet tidligere i dag. Vi spurte om det var greit å ta Olivia med ut på trilletur? Legen bekreftet at det er OK å gjøre det så lenge temperaturen er grei og barnet ikke har feber. Likevel føltes det litt uforsvarlig å slippe henne ut av syne selv om det var farmor som tok henne med på tur.

Olivia er slapp og kjennes som en liten fjær når vi bærer henne. Magen hennes må være fullstendig tom nå med tanke på hvor mye hun har kastet opp i tillegg til bleievolumet. Hun presser og brekker seg, men den lille magen er tom og ansiktet blekt.

Vi har besluttet å ta natten hjemme og benytte oss av den frie returbilletten til barneavdelingen på Ullevål i morgen tidlig. I mellomtiden skal jeg forsøkte å amme lite, men ofte.

Jeppe spaserer rundt i leiligheten nå med en vekselsvis tapper og klynkende Olivia på armen. Vi er heldige som har Jeppe.

Selv har jeg tatt en liten (pføy!)kork med Havana Club Rom. Jeg vet ikke om jeg bare har sett at det fungerer på en VilleVesten-film, eller om noen har fortalt meg det, men jeg innbilder meg det dreper de onde magebakteriene. Jeg synes jeg kjenner noen ubehagelige stikninger og knytninger i magen min nå.

Jeg prøver likevel med "MIND OVER MATTER"