Frikveld

Jeg er ikke såflink på ritualer, men i kveld gjorde jeg alt riktig. Olivia fikk magemassasje og bade så lenge hun ville. Hun fikk på pysj, jeg sang godnatta-sang og strøk henne over pannen og de myke små bollekinnene. Klokken halv åtte sovnet hun. Jeg var helt skrekkslagen over egen magi. Mitt barn s-o-v-e-r...

Det varte et par timer og endte altså like før farmor kom innom. Hun har fått igjen sitt elskede, nå rustfrie, transportmiddel, så i Olivia-abstinenser kom hun susende med utstrakt hånd. Vi tok imot en frikveld og jeg startet med å bruke den til å få klippet fingerneglene mine. Det er rart hvilke enkle ritualer som faller bort idet man får barn. Det hender at jeg nå må gå ut i full offentlighet med gulp i håret.
Det vises ikke, men man vet at det er der.
Guffent.

Oh, himmel! Det er som å være nyforelsket igjen, og på ferie til Italia (Det er varmt i luften, så om man myser -ganske mye-, kan man late som om man er i utlandet)

Oskar Braatens kafé ble min og Jeppe destinasjon for kvelden. Kriteriene for valget var ikke større enn at a)de har åpent kjøkken såpass sent på kvelden og b)det er akkurat passe langt unna. Vi kan ikke høre henne, men det er nærme nok til at vi er der for henne i løpet av minutter om noe skulle skje.

Jeg er redd for mygg. Nå har de jammen meg begynt å drepe norske damer også...

Denne avisoverskriften krøllet seg i magen min. Det er lenge siden nå, men jeg fant ut at jeg var allergisk for mygg i 1995. Da var jeg på Backpacker-tur i Thailand og ble dekket av myggstikk over-det-hele(unntatt ansiktet, merkelig nok). Hvert eneste stikk svulmet opp til kuler og det ble vanskelig å ta seg frem til et sykehus i Bangkok da alle Tuk-Tuk-førerne fikk angstanfall idet de så meg i bakspeilet.

I 40graders varme og kløe over hele meg. Jeg holdt på å mistet fatningen. Når jeg tenker meg om, sto jeg vel omtrent midt i trappen på en rettsbygning og hylte sunnmørske gloser til et femtitalls forskrekkede dresskledde thaier mens tårene sprutet. Og det i et land hvor det er synd og skam å miste ansikt. Jeg tror faktisk hele hodet mitt ramlet nedover trappene til spott og skrekkslagent spe den dagen. Tipper de fortsatt forteller om meg i festlige karaoke-lag. Kanskje har de til og med laget sang om meg?

Oooooh...Faraaaaangs face falling fast....apaaaaaaart...Mosquito is mean to little miss white giiiiiiiiiiiiirl....

Jeg fikk til slutt hjelp av en Thai-lege med Texas-aksent og en neve full med piller i glade farger. Det er uansett grunnen til at jeg får litt noia av mygg mens andre er mer redd for de litt farligere insektene.

Noen ganger tenker jeg på den følelsen av kløe når jeg blir irritert over Jeppes skrapelyd når han klør seg inni hendene. Og så forstår jeg psoriasiskløen bedre. Så det var nok for det beste.

Uansett, Jeppe og meg hadde det optimalt med et par timers barnnefri. Vi leiet hender, og det virket så lenge siden. Jeg tror faktisk vi hinkehoppet også.
Hjemme hadde Olivia laget leven og farmor hadde klart kunststykket med å få henne til å sove like før vi kom hjem.


Fy fasiken så trist mye hår man mister når man ammer. Her sprer jeg det jeg har (hmm...det kom vel ut litt feil?)


Jeppe har fått nye sko. Her gir han tilbake til naturen ved å drikke økologisk kaffe og kose med trær.