Gøyal soldag med Kari og Ida

Mandag 21. april
Ayayay! FOR en fantastisk dag!
Olivia og meg møtte Kari og Ida på Åpent Bakeri på Nordpolen ovenfor Torshov. Det var en sånn type dag som inviterer til snakk mellom bordene. En fransk Juliette Binoche-aktig dame overhørte meg fortelle Kari at Olivia fortsatt ikke vurderer smokk som noe alternativ. Damen mente at det var typisk kolikkbarn. Hun kunne også røpe at hun mente at kolikkbarn ble veldig spesielle også etter de tre tilmålte helvetes-månedene. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, og hun så ut til å være vag av natur, men hun svarte bekreftende da jeg foreslo ordet ”ekstra sta?”.

Olivia fikk ekstra mye oppmerksomhet i det fine været. Det er morsomt å si ”cirka 120” når folk er nysgjerrige og spør meg/Olivia ”Å helle dussen! Du vakke mange dagene?”

Stilig er det også at Olivia har begynt å smile til alle rundt seg. Jeg liker denne perioden vi er i nå. Olivia kommuniserer bedre og responderer på lyder og leker. Hun er nok ikke så langt bak som jeg fryktet tidligere denne måneden. Hun kan det aller meste man kan forvente av en 120 dager gammel baby.

Hang med Kari nesten hele dagen og trillet lang tur. Ida har blitt en lang og tynn versjon av en baby og hun sov misunnelsesverdig lenge, så det var ikke mange sekundene jeg fikk sett henne våken eller gjemt under en pupp. Det er rart hvordan jeg har fått økt lyst til å susse og kose på andres små babyer. Jeg var ikke spesielt interessert i babyer før, jeg likte bedre små barn med evne til å kommunisere.
Babysjuka er nok noe hormonelt; et triks for at man skal glemme våkenetter og skaffe seg flere eksemplarer av fenomenet baby.

Jeg tvang Jeppe med til Elkjøp for å kjøpe ny vaskemaskin. Jeg hadde forsåvidt bestemt oss på grunnlag av ”best-i.test”, design, mål, funksjon ol., men tenkte unngå for ettertiden alle eventuelle ”dette gikk nok litt for fort, Maya / ...der kan du se når du ikke tenker deg om.”
Så jeg fikk passe på at han, til en viss grad, ble medskyldig i valget.