Drømmeunge

Olivia er en drømmeunge.
Det at hun nå,klokken 21:30, bæljer og er sinna som en tyrk (kan man si det?) for at hun ikke vil legge seg er helt OK. Tidligere i dag har hun sovet med et smil om munnen og ellers gurglet fornøyd.
Da føler man at man ikke er en så aller verst mor likevel.

Dagen ble brukt til trilletur med Monica+Marcus og Siri+Sofie fra barselgruppen. Vi endte opp på piknik-pledd på St.Hanshaugen. Der fikk Olivia lufte rompa litt mens jeg forsøkte å tørke bort noe som lignet oker oljemaling i konsistens og farge. Jeg brukte så mange våtservietter at tøybleien i dag ikke gjorde noe fra eller til for miljøet.

Vi trillet tilbake til Sagene hvor jeg syndet med Latte og Gulrotkaken fra Kaffegram vis-a-vis Gråbeinslettta. Jeg følte en altomfattende lykkefølelse ved å lese avis og tegne og drømme om design-meitai mens en deilig liten baby (min!) ikke gråt selv om vognen stod stille. (jeje jippi jippi je!)

Kvalm og lykkelig handlet jeg kolonialvarer. Jeppe laget en flott kreasjon av tapas-varene jeg slepte hjem og vi stønnet begge i vellyst over min kjæres kokke(tte)rier. namnam!



Olivia gråter utrøstelig og jeg må sitte på hendene mine for å ikke rive henne ut av sengen og la henne borre tårevått ansikt inn i halsgropen min.
Min nye venninne Anna Wahlgren sier jeg skal la barnet ligge og ikke (under noen omstendighet) ta det opp igjen når det gråter. Dette fordi jeg da bekrefter at det ikke er trygt å ligge der ved å ta henne ut av sengen og opp i armene mine.

Klokken 22:15
Jeppe resignerer og stikker ut for å vaske sykkel. Jeg går inn på soverommet og det tar cirka to minutter før jeg "redder" den lille skjelvende ungen fra sengen hennes og opp i min hvor hun får pupp og sovner.

- helt feil ifølge boken.
- helt riktig ifølge mammahjertet.