På bildet: Lille søte IdaJeg tror det var Jeppe som vekket oss i dag tidlig, eller så ammet jeg allerede. Vi løsnet plasterlappene som festet slangen til babyhuden halvveis forsiktig og halvveis etter plaster-metoden. Olivia klynket i halvsøvne og fant trøst i puppen.
Så dro jeg slangen fort opp slik som instruert og Olivia hylte slik kun slangemennesker kan. Med litt trøst fra mors og fars røst, så var hun sprudle-blid og blåste gurglespytt-bobler som hun har blitt så flink til. Det ble vanskelig for Jeppe å rive seg løs fra datterens gurgleglade blikk, og han brukte lang tid på å si farvel til henne...jeg kunne liksågodt vært en del av tapeten for han glemte nesten at jeg var tilstede. Til slutt fikk jeg et raskt og smilende skamfullt panne-nuss.
Det får klare seg.
Olivia ble stelt og sluknet nesten umiddelbart etter sjarmoffensiven. Jeg hermet og skaffet meg litt ekstra hvile bak øyenlokkene. Natten som var satt jeg halvveis oppreist i sengen mens jeg holdt Olivia inntil meg for at hun skulle få puste bedre. Det ene neseboret hadde tetta seg til og i det andre lurte det en tjukk slange.
Dermed forsov vi oss til Karis lunsj-selskap. Vi kom to timer for sent, men hadde med Unnskyld-kokosboller som falt i smak hos Kari , Trine og Karis nabo, Katti. (Kan det være Katharina, tro?)
Katti opplevde en tøff start på mammatilværelsen. Akkurat hjemsendt fra sykehuset og natt til 18.mai eksploderte sprinkleranlegget i leiligheten deres og spydde ut illeluktende svart vann. ALT er ødelagt. De har ingenting som ikke er fukt- eller vannskadet, og bor nå hos naboer og kjente. Det er nemlig ikke et ansvar som ligger hos forsikringsselskapet, å påse at man får et nytt sted å bo. Man må lete selv....
Det er jo bare klin kokos!
Men en halv uke gammel baby er man ikke akkurat mobil nok til å reise på visninger.
I tillegg hadde hun bursdag i dag, men var velsignet med en solid galgenhumor i tillegg til en mann som hadde vært ute og handlet sminke, blomster og gullanheng med diamant i fødsels(-dags) gave til henne.
Vi andre ble sykelig misunnelig og ønsket oss nesten en aldri-så-liten vannskade selv...
...heh, litt vittig at folk har så veldig rett i at man glemmer hvor liten ens barn har vært.
Lille Linnea til Katti og Christian var bitteliten og jeg tenkte; så liten har min lille 1910 grams baby aldri vært!
hihi, Linea var 3500, så jeg ble nesten slått i bakken av min egen forbauselse.
Så dro jeg slangen fort opp slik som instruert og Olivia hylte slik kun slangemennesker kan. Med litt trøst fra mors og fars røst, så var hun sprudle-blid og blåste gurglespytt-bobler som hun har blitt så flink til. Det ble vanskelig for Jeppe å rive seg løs fra datterens gurgleglade blikk, og han brukte lang tid på å si farvel til henne...jeg kunne liksågodt vært en del av tapeten for han glemte nesten at jeg var tilstede. Til slutt fikk jeg et raskt og smilende skamfullt panne-nuss.
Det får klare seg.
Olivia ble stelt og sluknet nesten umiddelbart etter sjarmoffensiven. Jeg hermet og skaffet meg litt ekstra hvile bak øyenlokkene. Natten som var satt jeg halvveis oppreist i sengen mens jeg holdt Olivia inntil meg for at hun skulle få puste bedre. Det ene neseboret hadde tetta seg til og i det andre lurte det en tjukk slange.
Dermed forsov vi oss til Karis lunsj-selskap. Vi kom to timer for sent, men hadde med Unnskyld-kokosboller som falt i smak hos Kari , Trine og Karis nabo, Katti. (Kan det være Katharina, tro?)
Katti opplevde en tøff start på mammatilværelsen. Akkurat hjemsendt fra sykehuset og natt til 18.mai eksploderte sprinkleranlegget i leiligheten deres og spydde ut illeluktende svart vann. ALT er ødelagt. De har ingenting som ikke er fukt- eller vannskadet, og bor nå hos naboer og kjente. Det er nemlig ikke et ansvar som ligger hos forsikringsselskapet, å påse at man får et nytt sted å bo. Man må lete selv....Det er jo bare klin kokos!
Men en halv uke gammel baby er man ikke akkurat mobil nok til å reise på visninger.
I tillegg hadde hun bursdag i dag, men var velsignet med en solid galgenhumor i tillegg til en mann som hadde vært ute og handlet sminke, blomster og gullanheng med diamant i fødsels(-dags) gave til henne.
Vi andre ble sykelig misunnelig og ønsket oss nesten en aldri-så-liten vannskade selv...
...heh, litt vittig at folk har så veldig rett i at man glemmer hvor liten ens barn har vært.Lille Linnea til Katti og Christian var bitteliten og jeg tenkte; så liten har min lille 1910 grams baby aldri vært!
hihi, Linea var 3500, så jeg ble nesten slått i bakken av min egen forbauselse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar