Utflukt til IKEA

Olivia og meg har vært på IKEA. Hun sov hele veien dit, men på tilbaketuren i halv seks/sekstiden gråt Olivia så fælt at jeg ble en av disse damene som får folk til å tenke:
"Herlighet! Kunne hun ikke ha dratt på IKEA tidligere på dagen? Hun har jo permisjon..!"

Det var i alle fall slik jeg pleide å tenke. Inntil jeg innså at små barn er like uforutsigbare som været om man ikke har TV.

Jeg følte meg som en kjeltring da jeg svingte ut av gratisbussen da vi ankom IKEA og trillet i motsatt retning. Jeg har fantasert lenge om å oppgradere baderomsmøblene våre, så jeg søkte lykken hos VVS-senteret på Furuset. Der fikk jeg uventet god hjelp fra en svensk jente som gjorde langt mer enn jobben sin. Hun prøvde veldig på å forstå hva jeg var ute etter, noen ganger har jeg vanskelig for å forklare det for meg selv, og var inne på noen gode idéer ikke jeg hadde rukket å tenke på.
Hun var så hjelpsom at det var like før jeg inviterte henne på fest eller kino.

Jeg får stadig lyst til å premiere greie folk. Selv om det er jobben deres. Jeg tenker ofte at jeg skal sende blomster til folk vi ofte glemmer gjør en viktig jobb. De som tekster utenlandske filmer for eksempel. De er hedersmennesker som hindrer at vi må se dubbede filmer (grøss). Ikke det at jeg har vært på kino i det siste. Jeg pleier å si at jeg ikke har vært på kino siden "Danser med ulver"
Det er selvsagt ljug.

Olivia ble akutt sulten midt inne i baderomsbutikken, så jeg fant et toalett som hadde en dør å låse og satte meg til å amme. Dette dolokket var av plast og skrået kraftig nedover, så det var særdeles ubehagelig å sitte der. Det endte til slutt med at jeg ammet stående inne på det stusselig lille toalett-rommet. Etterpå skiftet jeg bleie i en like kronglete positur. Det er i det hele tatt upraktisk med barn mange steder.

IKEA er derimot en vinner i så måte. Der er det vask ved siden av stellebordet og uro med leker hengende ned fra taket samt en god stol man kan amme i. Har man glemt bleie, kan man få det i informasjonen eller på lekerommet. Heia IKEA!

Etter å ha blitt litt svett i nakken på vei hjem med IKEA-bussen triumferte jeg etter hvert med at Olivia hadde sovnet. Tenkte at "nå kommer hun til å sove lenge, og da er det lurt at hun sover i friluft", og inviterte derfor med Jeppe og A9 med ut i parken. I det vognen stod stille klynket det fra vognen. Det ble en kort tur til parken.

Fremover skal vi ha rigide ritualer og marsj iseng klokken 19:00 HVER kveld. Vi tror nå at det fungerer best på vår barn også (DÆNG!)Det blir tungt å si farvel til varme sommernetter i parken. Muligens må vi ta det på turnus. Annenhver gang til å legge/annenhver gang til å nyte lyse tropenetter.

Isj isj!
Nå gråter Olivia og har gjort det i en time snart. Jeg må gå og se om Jeppe puster.

Status på utvikling: Nå er Olivia i stand til å holde en leke og bevisst studere den og føre den mot munnen. Hun mister raskt interessen, men det er gøy å se hvordan hun nå er blitt en liten oppdager.