Ut med OTH, inn med Manduca

Nå har jeg solgt den ene OTH-vogna mi. Den får et nytt hjem i Trondheim hos en Tromsø-mamma og hennes 2 år gamle sønn. Hun var jublende glad og sa "Nu må æ lægg på. Æ må ring alle vænnan mine og si at æ ha fådd vogna!" Hun fniste hysterisk.

Moahhaha! Jeg har jammen meg gjort business ut av min utstyrsmani. Jeg kjøpte en "pakke" på finn.no som inkluderte vogn, vognbag, bilsete og to vogntrekk for 4000 kroner. I tillegg til å ha hatt glede av tingene har jeg nå innkassert 5300 totalt etter å ha solgt alle tingene. Og da har jeg solgt til priser som gjør at kjøperne også har følt at de har gjort et kupp.

Vi hentet den nye bæreselen fra Lotusbarn.no på Posten i dag. Manduca heter den, og er en ergonomisk bæremeis uten meis. Vi tok en prøvetur fra parken og hjem, og ser man bort ifra solen som av og til plaget øynene hennes, så trivdes hun oppi der. Jeg tror hun ble litt mindre klemt inntil meg som i MeiTai'en. Manducaselen kan brukes som hoftesele også; altså slik at Olivia både kan se oss og andre. Det kan bli litt voldsomt for en liten sak som Olivia å skulle sitte fremovervendt og sluke inn alle inntrykk på egenhånd.

I dag har vi vært mest hjemme. Olivia har lekt i babygymen og jeg har vasket vognhjul med tannbørste. Det er i det hele tatt for varmt ute i solen for en lunken personlighet som meg selv.

Den ene lille turen vi var ute og jeg fant en benk med skygge på, der var det en eldre mann som så gjerne ville fortelle livshistorien sin. Det var litt slitsomt, for jeg fikk ikke lov til å si noe, bare lytte og helst le på de (for meg) uriktige stedene. Noen ganger synes jeg at eldre og ensomme folk er kjedelige.

Det hadde vært bedre for andre om jeg kunne være litt mer genuint engasjert i det som ikke engasjerer meg.