En lang trilletur

Åkeida, trilleturen var kanskje ikke så skrekkelig lang når det kommer til avstand tilbakelagt, men om vi snakker tidsbegrep så vil jeg nok si at det var langt.
På veien møtte jeg en heimegut. Han ønsker å være anonym, så la oss kalle ham "Geirodd". Geirodd og jeg hadde ganske mye å snakke om siden sist, så jeg ble stående lenge og fjase før jeg ble oppmerksom på at det kom ett par små hikst fra vogna.

Jeg tar til side teppet foran vognkalesjen, og ganske riktig, der ligger lille frøken selskapssyk og hiver etter oppmerksomhet. Med kulerunde øyne fortsatte hun å ta del i samtalen med vibrerende lepper som slenger ut spytt og lyd.

Jeg har lagt merke til i det siste at hun bruker flørt som våpen år hun ikke får all oppmerksomhet. Hun gliser og hikster og gjør seg interessant ved å late som om hun har mye interessant å fortelle. Jeg tror hun blir en skravlebøtte. Jeg tror jeg gleder meg.

Etter at Geirodd hadde kjempet seg løs fra mitt verbale jerngrep, dro meg og Olivia innom biblioteket på Sandaker. A9 pleier å ha hjemmekontor der. Ikke skjønner jeg hvordan hun kan konsentrere seg blant så mye informasjon og fristende bøker, men hun konser visst bedre der enn hjemme.

Ann Iren lånte et par bøker til meg i hennes navn. (Jeg lurer på om det kvalifiserer til fengsel i bibliotekarverdenen. Identitets-stjeling) Den ene boken lover "romantisk fortelling som roper på fioliner og lommetørklær" og handler om et slags moderne Romeo/Julie-oppgjør i Aserbajdsjan.
Den andre boken handler om "Barnet fra 0-3 år". Det var min idé. Jeg trenger litt "grounding" og back to basic.

Jeg spiste kinesisk og japansk på Sandakersenteret, mens A9 handlet på impulsen fra barnemenyen. Olivia foretrakk melk og litt lett underholdning. Så dro vi på visning på Bjølsen mens Olivia fikk sitte fremovervendt på magen til A9 i meitai.

Olivia har ikke vært lett å legge i kveld. Synd, for i morgen må vi dessverre plage henne litt. Jeg gruer meg til at jeg ikke skal få lov til å gi henne mat i natt etter klokken fem. Vi skal til Ullevål klokken 8 for å få satt inn en slange i nesen til Olivia som skal sitte der og koplet til en maskin i 24 timer. Dette fordi man skal sjekke om hun har en svak lukkemuskel til spiserøret siden hun gulper så ofte.

Man skulle tro at det kunne gå an å heller gi disse syreregulerende tablettene i stedet og fastslå om hun blir bedre av de eller om det er som før. Det må jeg huske å spørre om.

Nå gråter hun igjen, og puppe-i-senk-alternativet mitt er oppbrukt.
Frem med hoppeball og tålmodighet!
Sukk...