I dag tok jeg tiden på hvor lang tid det tar fra man står opp til man er ute av huset. Inkl. frokost og lett stell av mor og barn tar det altså to hele timer. Ganske fjernt fra tidligere hvor jeg kunne være klar på syv minutter (riktignok med brødskiva i hånda og håret kraftig på snei)
Olivia og meg dro til Sagene helsestasjon i dag for å møte de syv andre babyene og deres mødre i barselgruppen vi har blitt tildelt. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte alle sammen. Vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg; kanskje at alle skulle være yngre enn meg? Jeg var nok ikke eldst, derimot vant Olivia oldiskonkurransen blant de små selv om hun var minst. Størst var en gutt på rundt 5 kilo, så han vant vektkonkurransen.
Vi skal ha treff hver tirsdag klokken halv ett. Jeg ante virkelig ikke at det er vanlig å møtes så ofte, men med den gjengen tror jeg at det kan bli riktig så hyggelig.
"BLÆH BLÆH BLÆH"
Hehe, hver gang jeg er i en ny forsamling, tenker jeg: "DENNE gangen skal jeg i hvert fall ikke prate så mye, nei faktisk; jeg skal BARE LYTTE og nikke anerkjennende mens jeg smiler lunt..."
Det går heller dårlig.
Olivia er hele 49cm og veier 3100. Hun begynner å få smilehull på knokene og lårene er ikke lenger to stilker, men begynner å se ut som deilige små babylår.
Det er rart å tenke på at jeg var mindre da jeg ble født enn det hun er nå. Lengden er lik, men jeg veide 200 gram mindre. Når jeg tenker meg om, så tisset vår lille søtnos enorme mengder like etter veiing, så mon tro om hun ikke er akkurat som jeg var når jeg ble født.
hehe, jeg skjønner at jeg er litt ensporet nå. Flisespikkeri er en egen kunst som ny mor, har jeg skjønt. Hjemmeteamet kom jo tilbake for å dobbeltsjekke fordi Olivia hadde lagt på seg 20gram mindre enn forventet tidlig i januar. (gys!)
I kveld var Onkel Carl Jørgen innom med plastbaljen fra finn.no som vi glemte med vilje sist lørdag samt en dugandes slagdrill. Så nå finner muligens den staselige leandervuggen veien opp til taket snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar