Ikke morsom hver dag

Du trenger jo ikke blogge HVER dag, da, sa min søster Ann Iren da vi endte opp på Bugges på vår jentekveld sammen med Kari. Jeg hadde nettopp informert om at jeg nærmest var besatt av å lage en ny entry i bloggen før klokken tolv hver kveld slik at det kom på riktig dato.

Ann Iren fortsatte: Det er jo ikke SÅ morsomt med Olivia gjorde ditt og Olivia gjorde datt, kan du ikke bare lage et oppsamlingsheat nå og da?

Nei for tenkt! Det kan jeg nemlig ikke! Jeg kjenner meg litt festlig og deledyktig hver dag, så om jeg skulle ha samlet opp en hel uke, så flyter jo dagene inn i hverandre og jeg blir en ljugepave i stedet. Og ljugepaver brenner i helvete. Nei takk!

Jeg er fast i troen på at min søster var akutt humørløs i kveld.

---
Jeg fikk innvilget puppeperm og brukte tiden til indisk mat, rødvin og kaker sammen med jentene i kveld. Bare Kari og meg, og senere Ann Iren, dukket opp. Med en overarbeidet ungmø, en høygravid og en som vimser rundt i ammetåka, så ble det en tidlig kveld.

Vel hjemme fikk jeg fortalt at Jeppe hadde hatt en stykk rolig time med Olivia, resten av tiden skrek hun pga. magevondt. Nå ligger de begge i en slags koma på gjesterommet.

---
Tidligere på dagen dro mamma og jeg ned til sentrum for å møte Vigdis med sin Rafael og med sin mor. Vi ble kjent på sykehuset da vi delte rom på Obs-posten for gravide.(Det kan hende det het Ooops-posten, jeg såg det aldri skrevet noe sted)

Vi havnet på qba, et kafésted hvor 40% av gjestene satt og hadde hjemmekontor med sine EDB-maskiner. Olivia og Rafael var eksemplariske, men jeg har fått litt følelsen av at man ikke er riktig velkommen i følge med en baby på så fryktelig mange steder.

Jeg skjønner det inderlig godt, men jeg klarer ikke hjelpe for at jeg identifiserer meg med de i 50-tallets Sørstatene som måtte sitte bakerst i bussen, kirka, skolen. Med barn blir man forvist til den innerste kroken i lokalet. Der hvor det er kaldest og bananfluene bor.

Vigdis og Rafael kom med en kjempefin gave til Olivia. Den har stort sett alle aktiviteter, farger og funksjoner hun trenger for å utforske de fleste sanser frem til sånn cirka 1 år, tipper jeg. Et multi-toy perfekt for meg som har aversjoner mot altfor mange leker. En undersøkelse i Sverige viste at alle barn har i gjennomsnitt 600-700 leker. Det finnes ingen grunn til at det ikke er slik i Norge også. Jeg håper Olivia blir et av de barna som drar ned gjennomsnittet.