Fysioterapingle

Vi var hos fysioterapeut i dag for å få utelukke at det var noen "skjevheter" i kroppen til Olivia som gjør at hun sliter så fælt med disse magesmertene sine. Men det første som møter oss er en dame som himler litt med øynene og sier: "Ja, nå er det ikke meg som skal ha ansvaret for denne type barn, det er min kollega og hun er på ferie i mange mange uker." Hun ville ikke konkludere med noen verdens ting, annet enn "det er vanskelig å si med denne type barn" og "kom tilbake om 4 uker, så ser vi om det har kommet seg."

FIRE UKER? Særlig!

"OK, kan jeg få kle på henne på benken din?"
Det passet ikke fysioterapeuten særlig, så jeg måtte halte avgårde med baby, bag og klær ut på gangen. "nej, tytvärr. jag skal ta et telefonsamtal, så det får du nok gjøre utanførr"

Javel...

Jeg spasserte fornærmet fra Sandaker til sentrum i strålende påske-vær. Tante Gry ringte så vi hentet henne på jobben før vi stakk innom Oslo City for mer printerblekk og fotopapir til takkekortene.

Jeg har hatt skyhøye forventninger til hvordan disse takkekortene skulle bli, så prosessen har dratt ut litt i tid. Jeg har senket forventningene mine, så nå blir det et enkelt foto klistret på et stykke papp. Det får pinadø greie seg.

Idet meg og Gry står i kø på Clas Ohlson får jeg øye på et supertilbud på kulepenner like ved kassa. Heisann, det ser da mistenkelig ut som de pennene han fyren nederst i Karl Johan lykkes i å selge meg. 59 kroner for 50 penner.

Gry fisket frem kalkulator på mobilen sin og regnet kjapt ut at Penne-kremmeren tjente 28,82 kroner per penn og hele 1441 kroner per innkjøpte boks med penner.

Nå vet ikke jeg hvor mye amfetamin koster, men antar at mannen ikke trenger å lure fra seg hele boksen med penner før han kan ta kvelden.

Gry og meg havnet på Bagel&Juice i Vika etter at vi fant ut at butikken "Riktige Leker" holder åpent til uriktige tider. De stenger nemlig klokken 17:00 og er bare åpent for pensjonister og foreldre i permisjon. Gry fikset bagels og jeg fikset melk til Olivia. Så sladret vi om løst og fast før vi mistet bussen hjem. (det var nesten litt hyggelig å måtte sladre litt mer og vente på neste)