Premiere !

Klokken 22:00
Premiere! Vi har begynt med tøybleier. Tante Gry var innom med litt motivasjon og nysgjerrighet, så vi prøvde en ”testbleie” for å se om hun var blitt stor nok til den minste innstillingen på FuzziBunz-bleiene. Akkurat passe, så nå er vi endelig litt mer miljømessig forsvarlige.
Jeg kommer tilbake til hvordan tøybleier fungerer i praksis. Hittils så er det bare teorien jeg kan, men jeg har researchet godt på forhånd.

Ooops!...hahaha, la meg oppklare en ting; Olivia er altså den som har begynt med tøybleier, ikke Jeppe og meg, og ikke Tante Gry.

Visste du forresten at Norges til enhver tid 180.000 bleiebarn er ansvarlig for en femtedel av søppelberget? En papir og plastbleie tar mellom 50-500 år på å forsvinne/komposteres. Brennes den i stedet, avgis det farlige gasser. Engangsbleier er stort sett våte og brenner dårlig. Derfor hender det at det papiret vi resirkulerer må brennes for å oppnå riktig temperatur i forbrenningsovnene. I tillegg finnes det et kjemikalie i Pampers-bleiene som ble forbudt i tamponger på 80-tallet pga. hormonforstyrrelser. Det er jo en tankevekker.

Jeg inspireres av:
Grønn Hverdag



Klokken 17:00 (Tilbakeblikk)
Slitsom natt, men vi kom fint gjennom det, Olivia og meg. Jeg pleier å våkne av at hun ligger inntil meg som en liten ball. Hvordan hun havnet der i løpet av natten er alltid litt uklart. Jeg ønsker at hun skal ha det fint og sove oppe i sin egen lille seng, men det ser ikke ut til at hun finner roen. Olivia ser ut til å være et utpreget sosialt vesen slik som små babyer gjerne er.

I utgangspunktet er jeg litt avventende til fenomenet samsoving. Min bestemor har i tillegg foret meg med alle skrekkhistoriene hun har hørt gjennom et helt liv. Likevel, jeg våkner stadig i den samme stillingen jeg la meg ned i, stiv og støl. Det kjennes ut som om jeg sover tungt og lett på samme tid. Jeg synker helt ned i madrassen, men våkner av det minste klynk. Det gir meg troen på at jeg ikke utsetter henne for fare ved at hun ligger i dobbeltsengen sammen med meg. Jeppe sover jo på gjesterommet, så vi har god plass.

Klokken 02:07
Det ringer i ørene, og øregangene mine har krympet seg av skrekk. Nå i kveld har Olivia hylt som aldri før. Det går gjennom marg og bein, og Jeppe og meg har ikke sett annet valg enn å finne frem hørselsvern. Tidligere i kveld skrek hun så voldsomt at hun kastet opp på meg.

Jeppe tok over da jeg trengte en pause. Lyden av den panikkslagne spedbarnsgråten fikk mammahjertet til å verke, tårene spratt, snørret rant og melka prikket i brystene. Jeg befant meg en stund i hjørnet av sofaen, sammenkrøpet og hjelpeløs.

Hjelpes meg, hvis dette er starten på tre måneder med kolikk, så kaster jeg meg meg ut av vinduet. Jeg tar gjerne fødselssmertene i trefolds om jeg slipper å høre min lille baby ha det så vondt.

Survival kit: hørselsvern og gulpeklut