Søndagsslumring

Ahh! Å slumre i kroppstemperert sengetøy på en søndags morgen er noe av det beste jeg vet. I nyere tid innebærer det riktignok litt intervalltrening med melkeservering og bleieskift, men døseri er likevel stor stas.

Jeppe er veldig flink til å leke med Olivia. Han synger barnesanger og tuller og tøyser. Jeg innser jo at babyunderholdning er viktig for utviklingen. Det er bare det at jeg føler meg så teit der jeg sitter og synger for en liten baby. En baby som gir meg et blikk som forteller meg at jeg er det mest patetiske vesenet i universet. Jeg blir rett og slett psyka ut mitt eget avkom.

Farmor kom innom med erstatningsdelene til kjøkkenkrana hun var så snill å hente for oss. Hun tok med Jeppe og Olivia ut på lang trilletur,så jeg benyttet sjansen til å få leiligheten vår til å se litt mer sivilisert ut. Da de kom hjem sov Olivia mens Jeppe satte igang pizzafabrikken og farmor om-møblerte på stue-veggene.

Baby Houdini
Min mamma fortalte at hun én gang hadde kommet på et triks for at hennes lille baby ikke skulle krype ut av sprinkelsengen. Hun festet babyen (det er litt uklart om det var meg eller min søster Ann Iren, men jeg tipper Ann Iren) ved å dra vognselen under madrassen. Det fungerte ganske bra...helt til at ungen kom stabbende med en madrass festet på ryggen.
Jeg tenkte på dette da vi vitnet Olivias førstre Houdini-episode. Det var riktignok mye grynting og bevegelse fra vuggen, men Jeppe og meg ble litt overrasket da vi såg lille søtnosen hadde klart å åle seg ut av ermene i bodyen og gjennom halslinningen.



Olivia var utrolig rolig idag, og Jeppe mente det nesten var som før vi fikk barn. Vi ble imidlertid minnet på det i halv tolv tiden da hun begynte å gråte og holdt det gående i hele tre timer før hun endelig sovnet.