Da jeg var liten hørte jeg at indianerne pleide å sove med ett øye om gangen. Jeg betviler ikke lenger at dette er fakta. I tillegg føler jeg meg veldig sikker på at det er indianerkvinnene med små barn som i særdeleshet sover med ett øye om gangen.
I natt hadde ikke datteren vår det godt. Mellom klokken to til klokken fem dirret underleppen, øynene var sammenknepet i smerte mens sirenen ulte. Stakkars lille søtnos, og stakkars mammaen...
Det føles litt ut som russetiden etter at man hadde holdt seg våken i flere døgn. Jeg føler meg litt frøssen i marg og bein mens øynene er klamme og ru.
Det eneste som er en slags seier er at jeg har klart å stå opp før klokken ni. Om jeg kollapser av tretthet senere, kan jeg nesten garantere, men nå feirer jeg samenes dag med en kopp kaffe og en minibrownie (Jeg HAR spist ordentlig mat først altså, mamma)
Stakkars pappaen til Olivia (Jada, det er Jeppe jeg mener) Han ligger syk på gjesterommet. Jeg har forhørt meg om det er noe han trenger eller vil ha. Ekstra pledd? Noe å spise? Drikke? Men han er helt borte fra denne verden. Håper ikke det er ekle sykdommer han har tatt med hjem. Omgangssyke er skrekken.
Nei-og-nei, nå gråtes det både fra kurven her og fra naboen over.
snakkas...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar