Innholdsrik dag

Jimmy stakk innom oss på sin sjarmøretappe av ”Jorden Rundt på 80 dager eller deromkring”. Om noen få dager er Jungle Jim ute på eventyr igjen for å lose de eventyrlystne gjennom templer, safari, kanaler og villmark. Han hadde med en supermyk søt liten elefant som kunne gå ut i spagaten slik at han ble en liten reisepute. Passer bra, Olivia blir visst en liten globetrotter, sa horoskopet jeg fant på nettet.

Jeg husker bare de tingene jeg liker best.

Vi tok turen til Sagene Lunsjbar hvor jeg feminint nok bestilte Drosjefrokost og Coca-Cola. (gys!) Olivia bestilte en 0,05 liter melk, hun er nokså ensidig i kosten.

Jeg får meg ikke til å amme offentlig eller foran menn og kvinner som ikke allerede, av ymse årsaker, har sett puppene mine. Jeg tok jobben med servering i andre etasjen, og følte meg nesten som en kriminell som sneik meg unna. Satte kvinnesaken i fare, med andre ord..
Jeg fikk hele to pakker I posten idag! Først fikk jeg (vel, Olivia...) en liten kosehund, en street fashion joggedress og en liten body. Min kusine Lillian og hennes John Egil, var det som stod for denne overraskelsen. Stor stas!

I tillegg kom endelig min nye ladning med FuzziBunz tøybleier. Da blir det mindre bretting og styring når vi begynner med tøybleier. De er i prinsippet formet som en vanlig bleie, men med trykknapper og lomme til valgfritt oppsugings-innlegg. Ytterlaget et vanntett, men puster likevel.

For de av dere som er redd for at jeg nå koker bleier i store kjeler, så pust lettet ut. Man kaster dem inn i maskinen og henger dem opp. That’s it. Litt deilig å slippe å dra med seg disse bleiepakkene som utgjør et stort volum i handleposene man skal forsere opp trappene sammen med vognbag og stelleveske.

Etter tips fra en av mammaene i den nye barselgruppen vår, så gikk jeg til innkjøp av smokken ”Trøst”. Den er norskprodusert og ble tidligere omtalt som Sykehussmokken. Det som er litt merkelig er at de fleste apotek har den, men de henger ikke fremme. Man må spørre etter den. Bare Barnevognhuset Rudo har, i anstendighetens navn, hengt produktet ut i butikken. Når smokken koster 35 kroner for to, og er norskprodusert sier det seg kanskje seg selv at man ikke har råd til å betale for produktplassering?

Møtte Jeppe senere på dagen og gikk lang tur. Stakk innom Fru Lyng og *hoppsasa*, der kom selveste innehaveren byksende. Han er forhandler av OTH, den samme vognen som vi har. Begeistret og nysgjerrig utbrøt han. ”SE DET var en sjelden farve!” Jeg kunne da selvsagt oppklare hvorfor han ikke hadde sett den fargen i en katalog fra OTH-konsernet. Jeg blir litt sånn ivrig og kvalmt belærende når jeg får anledning til å forklare ting.

Også her.

”Jo, for at du skjønner. OTH-konsernet gjorde nok en tabbe i forhold til fargegjengivelsen når denne 2005/2006-modellen kom på markedet. Mangofargen ble altså seende ut som en slags 90-talls lakserosa/ferskenfarge...” og BLÆH BLÆH BLÆH...

Dro innom Solli Plass for å besøke en venninne. Ione jobber på et galleri, og nå tenkte vi å ankomme på overraskende besøk. Dessverre ble det vi som ble overrasket. Stakkars Ione låg syk hjemme, men var forventet tilbake i morgen.

Siden vi allerede hadde kommet oss så langt vest, tvang jeg Jeppe med for å se på hengestolen jeg har blinket meg ut. Selvsagt var de tom for brun, og kunne bare tilby den sorte. Sånn går det når man er fattiglus og fillefrans. Jeg ba innstendig om personalet kunne kontakte produsenten og få dem til å sende én brun hengestol sammen med de lyse som kommer til våren. De skrev det ned i boken sin, men jeg skjønte med én gang at det var bare fordi det hadde virket rart om de nektet. Jeg tror nok ikke at Briskeby-damene kommer til å ta den telefonen.

Det som er litt gøy med barn er at man kan snakke til folk uten å virkelig snakke til dem. Ikke det at jeg tror folk som holder på med buktaling har problemer med å uttrykke seg og generelt har valgt et litt dårlig party-triks...
Jeg kan altså ”snakke med” Olivia mens Jeppe sitter ved siden av , og si: ”Åhhh, jeg lurer sååå fælt på hva du skal kjøpe til meg til min aller første morsdag søndag den 10.februar”

Slik får jeg minnet Jeppe på de viktige tingene uten at han blir muggen fordi jeg er for direkte eller oppfattes masete. Fantastisk metode:-)

Av og til skjærer det seg og ricocherer tilbake. Jeppe bøyer seg ned til Olivia og sier konspiratorisk: ”Vi har en plan, vi to. Men det får ikke mamma vite noen ting om...”

Med ett blir jeg sykelig sjalu og nysgjerrig og nærmest klynker at jeg vil vite hemmeligheten, jeg óg. (herligheeeet, jeg altså!)

Senere svingte Jeppe opp med en fortreffelig BLT og Tante A9 kom på besøk.