Sosialisering

Så fikk vi det endelig til; meg og Anniken møttes for litt høykvalitets sladder og simultan-amming. Tenk om Oliver og Olivia ender opp som kjærester, fantaserte vi. Korrigert for prematur alder er hun altså 1 dag gammel og hennes mamma har allerede lovet henne bort til tre små menn.

Vetle fra barselavdelingen er jo selvsagt. De ble begge født på samme dag, under lignende omstendigheter og begge 7 uker for tidlig. Det høres nesten ut som en kjærlighetshistorie allerede... Rafael er sønnen til Vigdis som er fra Sunnmøre, så stor fordel for det uheldige dialekttapet Olivias mamma er plaget med. Oliver er lys og kjekk og sønn av Jeppes bestis; det passer liksom så perfekt det også...
Dilemma...

Anniken, som jeg endelig har lært meg skriver navnet sitt med én K, har nylig hatt bursdag. Jeppe er en god venn. Han brukte timesvis, krydret med kløkt og flid i jobben med Annikens gave. Første råtegnet han en tattooveringsgrafikk, scannet den og røffet den opp ved hjelp av PCen (en edb-maskin) før han printet ut og strøk den på en nyinnkjøpt ammetopp. (det er liksom ikke noe man bare har liggende:-)
Trykket viser en slags gammelromantisk sjømanns-tattoovering med hjerte og i stedet for "Mom" står "Oliver rocks my world". hehe, ganske kuul. Anniken ble hoppende glad, i alle fall. Gaven kan beundres i Jeppes pappaverden.


TanteA9 på besøk.
Ann Iren benyttet sjansen i "The running of becoming Olivias favourite auntie" idet Tante Gry var bortreist i helgen. Etter at det ble klart at barn kan velge seg ut favoritter allerede i 4 måneders alder, har tantekampen hardnet til.

Jeg satset høyt i dag, og med fare for nervøst sammenbrudd bestemte jeg meg for å lage "Chorizoinnbakt kyllingfilet med Kesamkesella" til middag. Det er vel knapt noen hemmelighet at jeg får mentale sperrer med én gang jeg spasserer inn i et kjøkken, men dette er altså snakk om å møte frykten.

Flaks at Ann Iren kom innom. Hun loste (hehe, har alltid lurt på når jeg fikk bruk for det første ordet jeg lærte.) meg sikkert gjennom oppskriften mens jeg utbrøt panikkslagne fraser som:
- Å, herregud! Det koka over! HJELP HJELP HJELP
- Åj, trur du vatnet kan brenne sej? Må ej ta nytt vatten no?
- Ånei, ej glømte kylllingen!
- Ej he en følelse av at ej kan komme til å stikke fingane inn i stavmiksaren. MÅ k-o-n-s-e-n-t-r-e-r-e mej.


Som et forslag til ypperlig TV-underholdning foreslår jeg et kokkeprogram der jeg skal prøve å lage mat. Nesten like morsomt som om jeg skulle bli med Lars Monsen på tur ut i villmarka, gå langt, bli våt på bena og sove i telt. (GRØSS!)

I dag er jeg ekstra spesielt stolt av min søster A9. Hun har fisket inn en stor kontrakt for Norsk Energi. Bra for miljøet, er det også. Flinkisdamen