Hurramegrundt

Yikes! Etter to drømmenetter kom frøken magevondt tilbake på besøk til Olivia i natt. Det at jeg hadde lovet å stille til møte med barselgruppejentene var eneste grunn til at jeg ikke bunkret meg inne for å ta igjen tapt søvn i dag.

Det viser seg altså at det tar over to timer å gjennomføre et enkelt morgenstell, påkledning og mating, og da har jeg ikke tatt med meg selv med i beregningen. Jeg er undrende og forbløffet over at med SÅ god tid, klarer jeg likevel ikke å ende opp som annet enn en sjuske med håret på snei. Flaks at jeg har en søt baby jeg kan vise frem.

I dag var det tre av åtte som møtte til barseltreff, samme resultat som sist, men med en annen konstellasjon av mennesker. Vi har besluttet å endre møtetidspunktet til klokken 12:00 slik at vi får med flest mulig.

Helsesøsteren vi har fått tildelt ringte meg i dag tidlig for å avklare at Olivia legger på seg i et alldeles akseptabelt tempo. Jeg var innom i forrige uke for å sjekke vekta hennes, og ble litt bekymret da hun bare var 3355gram. Jeg hadde tippet på 3700 eller der omkring. Helsestasjonen anbefaler 200gram økning i uka, men Ullevål og prematuravdelingen ønsket seg 250gram.

Jeg forsøkte litt hoderegning, men 17% av fødselsvekt + en milliliter økning per dag siden dagen etter fødselen, ga rare resultater i mitt hode, så jeg la igjen en beskjed om at damen skulle ringe meg. Og flaks var det. Helsestasjonen har nemlig en stykk fysioterapeut tilknyttet til seg som kan reparere eventuelle. ”feilstillinger” i den lille kroppen som fører til kolikksmerter. Så da blir det kanskje bedring i neste uke.

Jeg har tenkt på det i tre uker nå; å kontakte min akupunktør for litt hjelp til Olivia. Hver eneste kveld og natt kommer jeg på det: ”Ånei! Jeg skulle jo...”
Hver eneste ”morgen” er allting glemt idet babyen ser strålende fornøyd ut.

Vi satser på at i morgen blir en jubeldag, og at vi har hodet på rett plass.
Man blir litt tullete av for lite søvn