Valentinervøs

Status Olivia:
En plaget og ilter liten pike fra klokken 4 til 7, så det passet greit å stå opp klokken halv elleve. Mamma kom like etter og fikk overvære Olivias forundrede uttrykk når hun badet. I dag måtte jeg stoppe henne fra å kaste hodet ned for å drikke badevann. (Olivia, altså- ikke mamma)

Ahh! Jeg hadde gledet meg så lenge til å komme ut av huset. Det er en stund siden jeg har vært på trilletur nå. Først var det mange dager med humpete is som gjorde at Olivia nærmest danset rundt nede i vognen. Når dette islaget forsvant og det ble påskevær i Oslos gater, ja da ble jeg syk og sengeliggende.

Mamma og meg spasserte langs Maridalsveien ned i retning sentrum. Fuglesang og god stemning. Jeg har tenkt på det lenge, å vise mamma andre deler av byen som gjør at byen har sjel. Telthusbakken og omliggende områder, for eksempel. Etterpå havnet vi på Løkka og Kontrasté hvor jeg ammet for første gang på kafé. Dekket meg ærbødig til med sjal over skuldra og over hodet til babyen. Olivia ble mest nysgjerrig på ”teltet” som ble slått opp over henne, og var mer opptatt av det enn selve maten.

Ble litt svett da jeg hadde glemt ”redningsvestene” mine, nærmere forklart brystskjold og smokk. Jeg prøver å amme uten brystskjoldet jeg måtte bruke fra begynnelsen av for at Olivia skulle få skikkelig sugetak. Det går stort sett greit uten, men av og til har Olivia glemt at hun får det til uten, og setter i gang med å hyle. Her kommer vi altså til punkt 2: Smokk.

Vi hadde bestemt oss for at hun skulle klare seg uten smokk, men det er klart; når man ikke har sovet på tre timer midt på natta, og smokken funker, så er det liksom ikke så farlig med prinsippene. Det hadde vært lettere med ”totten”. Den mister hun ikke (forhåpentligvis) i sengen om natten og må gråte og vekke oss for at vi skal finne den.

Uansett...
Etter vår sene lunsj, spasserte mamma og meg til jobben til Gry. Der fikk vi en kjapp omvisning og kakao, og fikk hilse på noen av Grys kollegaer. Vi fikk lurt Gry med på kaffe og kaker på Bugges eftf. i Markveien før vi tok trikk og buss hjem til meg. Jeg fikk Valentines kort av Jeppe, hjemmesnekret med velvalgte ord. Jeppe var lei seg for at han ikke hadde råd til en stor bukett roser. Helt ærlig, jeg foretrakk kortet. En bukett roser får meg til å tenke på ekstra ansvar. Jeg må liksom holde i live og stelle noen ekstra elementer, og det er bare stressende. Normalt har jeg et litt sånt kleint forhold til Valentinerdagen, blir litt nervøs av hele greia, liksom.

Der var Jeppe godt i gang med å henge opp Leandervuggen (Jippijajajippijippija!) Det har tatt oss en stund. De fleste maskiner og borr må gi opp mot den sinnsyke massetettheten betongvegger og tak har her hos oss. Heldigvis fikk vi låne slagdrill av Jeppes storebror.

Hehe, jeg hadde atter en kommentar verdig for FHM sine blondinekommentar-spalte:
Jeppe fører drillen opp mot taket, og jeg utbryter:
- Neeeeeiiiiii! Stååååååpp! Den er løs
Jeppe: Hva da?
Maya: borret sitter løst! Det går frem og tilbake. (Jeg viser med dramatiske bevegelser)
Jeppe: Argh! Det skal jo være slik.
Han ser overbærende på meg og sier:
- Det er en S-L-A-G drill, Maya!
Maya: heh, ehmm...åja…

I natt tok det to timer å få Olivia til å sove. (hulk!)

I morgen ringer jeg min akupunktør. Hun behandler små babyer med akupressur. (uten nåler, men lette trykk på "lure" punkter)