Seks

Torsdag 6.mars
Natten var fin med hele 6 timers sammenhengende søvn for mor og barn. Sov litt ekstra på formiddagen etter å ha satt i gang en maskin med klær og tappet i badevann til Jeppe før han stod opp. Jeg satt meg på sengekanten og ville egentlig krype inn under dyna hans og spoone litt varme, men han sov så tungt at jeg ikke hadde hjerte til å forstyrre søvnen før vekkerklokken. Så jeg ble bare sittende å stirre ømt på ham en lang stund.

Idag er det nemlig 6 år siden vi møtte hverandre for første gang, min internettkjæreste og jeg. En kopp varm sjokolade i bibliotekbaren på ærverdige Bristol. Vi snakket nonstop i seks timer før vi måtte rives løs fra hverandre. Vi ble bestevenner den kvelden og kjærester den neste. I fjor fridde han på ”femårsdagen”, og i mellomtiden har vi blitt foreldre. Hu-heisann!

Olivia satte i gang med trøstesløs gråt like før Trine og Aksel kom innom etter å ha besøkt lille Ida på Ullevål. Aksel er rundt 6 måneder nå, og sjarmerte meg i senk slik at jeg stadig mistet tråden i konversasjonen med Trine.
Jeg kan vagt huske at jeg nevnte for Trine at Olivia ikke hadde grått i natt og derfor ga akupunktøren æren for mirakelet. Vel, jeg må nok vente litt mer tålmodig på mirakler:

Fra klokken 13 eller deromkring har Olivia skreket i smerte. Ingenting hjalp før Jeppe rigget opp stereoanlegg på soverommet nå i natt og spilte ambient plinka-plonka svisj-svosj musikk og vi jumpet opp og ned på en pilates-ball (jaggu kom ikke pilatesballen i bruk likevel!) Nå ligger det en liten varm sovende kropp på brystet mitt mens jeg skriver med lange armer. Jeg er redd for å ta henne bort fra en smertefri søvn, så jeg ligger her med skuldre oppe ved ørene og oppheisede knær.

Jeg ler fortsatt litt lugomt inne i meg av synet av et lite hode som akkurat rakk over skulderen til Jeppe der han jumpet opp og ned. To små svarte og blanke øyne i mørket som kikket forundret på meg mens de av og til glippet igjen av søvnighet.

Det er lenge siden jeg har vært på sliten. Farmor Bjørg slengte seg i bilen fra Sandvika og kom innom i en time for å bysse Olivia mens meg og Jeppe fikk litt kjærestetid på Sagene lunsjbar. Det var gull verdt selv om jeg ikke får spise kake (grrr!)

Vi endte selvfølgelig opp med å snakke om Olivia, og ...hold dere fast...diskutere når vi skulle få nestemann. Og så sippet vi litt og fikk klina litt. Vel hjemme hørte vi sirenen nede i gangen, og jeg måtte gråte litt i Jeppes favn.

Men nå sover hun. Takk og pris, lille flis.