Før avreise til Ørsta var jeg innom Kari og beundret hennes ukesgamle baby, Ida. Det er fullstendig uforståelig og på grensen til idioti, men jeg ble babysyk ved synet av en baby som er, i korrigert alder, en knapp måned yngre enn min egen søtnos.
Jeg hentet Babyhawk bæreselen min, beundret baby, dokumenterte Karis første trilletur før jeg tok veien innom hjemme for å pakke siste bagen med tøy som hang til tørk.
Hele ekvipasjen med vogn, bilsete, to vesker og en supersize bag ble av en slik karakter at jeg måtte be en sterk nabo om hjelp. Jeg spøkte med at det var så mye å pakke at jeg var redd for å glemme å ta med babyen. Naboen humret og såg på meg som om jeg var den type dame som lett kunne vimse seg hele veien til Oslo S uten baby i vognen. Irk!
Jeg glemte mobilen hos Kari. Hvordan skal Gry og Jeppe finne oss da? Hmm... flaks at vi har en gul vogn, jeg satset på at den var enkel å finne. Et kvarter før togets avgang dumpet jeg rett på Jeppe som kom fra en annen perong. Skjebnen ordner opp, og Jeppe kunne hjelpe meg med å få sigøynervognen inn på toget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar