7 km gange inkl. PitStop

Jaja, så har man gjort det også; jeg har ammet i veikanten mens biler med skiturister farer forbi med store øyne.

Vi hadde trillet halvveis da Jeppe stoppet med fortvilelse i blikket. Olivia vrælte sint nedenfra mange lag med klær og vinterposer. Vi testet etter de kjente parameterne (For varm? For kald? Trøtt? Våt bleie? Magesmerte? Sulten?) og landet på det siste. Litt sånn halvveis beskjemmet fikk man dra frem en pupp ut i kulden og fóre sitt barn i et øde buss-skur på vei mot sentrum.

Nede i sentrum var det skikkelig påskevær, så vi burde vel egentlig henge i solveggen og blomstre litt. I stedet gikk vi amokk i godtehyllene på Mix; Jeppe, Gry og meg. Jeg er ufyselig svak i sjelen; jeg skulle jo ikke spise sukker.



Tidligere i dag strevde jeg med å få ut en megabuse av Olivias venstre neseborr. Jeg lokket og lurte med en q-tips, men endte med å skyve busen lenger inn. Saken løste seg selv idet lilleskatt utløste et skrekkelig nys og nesen hennes skjøt busen rett opp på min overleppe mens resten av ansiktet mitt ble dekorert av bittesmå våte dråper.

Jeg hadde forresten glemt at buse heter "nasebjønn" her på Sunnmøre. Jeppe har humret litt over den opplysningen.

Mamma har endelig fått installert den nye vaskemaskinen som har stått til pynt en god stund. Jeppe tok på seg rollen som prosjektleder og samarbeidet med pappa om å få tingene på plass.

Magiske tante Gry er ute på kjøretur til venninner i kveld, så nå er vi stusselige fire (4) personer til å løpe rundt hodeløse etter Olivias nattlige dramanykker. Siste rapport forteller at hun har sugd så hardt i Jeppes brystvorte at den blør. Den lille damen tyr altså til ytterligheter for å få fremlegge sine ønsker om større matkvote. Gry nevnte tidligere i dag at hun kunne se at Olivia hadde vokst bare siden i går. Det beviser vel at jeg har nok mat til henne og at hun ikke klarer å gulpe opp alt hun får i seg.


Jeppe og meg tok mange bilder av en strålende blid Olivia idag tidlig. Hun "pratet" og bablet i vei på sitt eget språk med forklarende ansiktsuttrykk. Det som forundret meg mest var at da hun nøs "utbrøt" hun "Åj!" med et halvveis sjokkert ansiktsuttrykk slik som vi pleier å respondere på hennes nys. Jeg tror nok at det er litt for tidlig for såpass avansert herme-kommunikasjon, men moro var det jo, lell:-)

.