På bildet: IdunnDet var veldig hyggelig å møte Marit igjen. Da jeg såg henne sa jeg; "Hei Marit! her er babyen vi har laget!" Jeg gikk nemlig til akupunktur før, under og etter IVF-behandlingen. Meningen var at jeg også skulle ta modningsakupunktur fem uker før fødselen. Heh..det skulle vise seg å være relativt unødvendig.
Nå fikk Olivia et par babynåler som sist samt det som jeg tror er Marits favoritt- eller universalpunkt: Nålen midt oppe på hodet. Jeg elsker i alle fall virkningen av den nålen. Man får slappet av og liksom synker ned i underlaget. Olivia reagerte ikke voldsomt på stikkene, men da vi skulle dra måtte hun gråte litt.
Hadde lovet å stikke innom Idunn på jobb i Forskningsparken på Blindern, så vi tok turen. Blindernveien hadde et kjempelangt strekke med småstein og grus. Vibreringen gjorde at Olivia sloknet og jeg kunne ta frem MP3-spilleren og se ut som en-av-disse-som-sikkert-ikke-merker-om-barnet-gråter-mammaene.
Jeg fikk satt min navigerings-radar på prøve der jeg skulle finne omveien inn til forskningaparken. Der er det full Doser-aktivitet (ref. Fraglene) om dagen. Jeg endte vel opp med å gå en superlang omvei om omveien. hehe
For noen år siden leide meg og Jeppe sykler i Firenze en sommer. Det tok ikke lang tid før vi var på urban bærtur, og syklet rundt lenge før jeg roper til Jeppe:
"JAAAA!!! Nå vet jeg hvor vi er! Har har vi vært før!"
Jeppe: "Herregud, Maya!!! Vi har akkurat syklet RUNDT KVARTALET!"
Maya: "Huh?"
Jaja, omtrent det samme skjedde vel idag, men Olivia var ikke særlig til hjelp. Hun stoler visst blindt på meg, stakkars.
Idunn viste frem jobben sin og noen av kollegaene sine, hvorav den ene var min jakkebror. Han hadde samme farge på jakken som meg, men det var ikke like pinlig som om vi hadde hatt like kjoler.På vei hjem stoppet jeg på en kjekk lite barneklærbutikk som var "rett opp i min allé" og rasket med meg to par nye glittersokker. Olivia fikk et par hvite frottésokker (med små prikker i sølv) av Kari da hun ble født. De er soleklart de eneste som funker på en liten babyfot; de er varme, søte, holder seg oppe uten å stramme og lage merker. I dag kom jeg altså hjem med et rosa og et lyseblått par, og følte meg litt som en kjeltring som fikk sokkene for 39 siden de var feilpriset. (besparelse 2x20 kroner)
Tenkte gå over Damplassen på vei hjem, men navigerte feil og havnet ett aller annet sted i nærheten. Da var Olivia sulten og trøtt og hylte med "jeg-blir-mishandlet"-gråt. Jeg ble litt stresset og svett siden jeg måtte stikke hjemmom for å hente en hentelapp for å få fatt i en ladning med tøybleier på Posten før klokken fem.
På veien seilte en fyr opp ved siden av meg og ga meg et støkk. Jeg hadde akkurat passert et sted med høye gjerder og piggtråd og fantaserte om hvilke skumle skapninger man var redd for skulle rømme derfra. Nå tror jeg min gamle Volda-venn Yngve var på vei hjem fra jobben heller enn å ha rømt fra en institusjon, men jeg måtte likevel gre på plass nakkehårene. Jeg reklamerte for tøybleier og han fortalte om sin kone fra Skåne før våre veier skiltes. Alltid en fryd å konversere med Yngve. Han er en lystig fyr.Rakk akkurat raske med meg hentelappen fra postkassen, konstatere at to år gamle Hedda hadde lagt seg ned i trappen og nektet å gå til 4.etasje igjen (en daglig seanse), si hei til nabojenta Maren på vei hjem fra barnehagen, si hei til Monica fra barselgruppen og trekke kølapp før klokken fem.
Stor stas med nye tøybleier. Vi har manglet noen på å vaske fulle maskiner, så jeg bestilte litt av hvert for å prøve ut hvilket merke vi skal satse på når Olivia er rundt 8 måneder gammel. Nå går det mest i Fuzzi Bunz lommebleier og Thirsties formsydde med PUL-trekk.
Mer om tøybleier i et eget innlegg senere.
Uansett, nå i kveld kom farmor Bjørg innom for å være barnevakt mens meg og Jeppe lånte bilen for å ordne med bytting av defekt Malm-kommode og en ny skapdør, nye dørhåndtak, håndklær og for ikke å glemme; en pose med te-lys.Jeg har hatt litt IKEA-abstinenser en stund, så jeg ville gjerne stoppe og snuse på alt som var nytt eller hittils uoppdaget, men Jeppe dro meg gjennom varehuset med verbal makt. Og godt var det. Hjemme var det en sinna liten sulten jente og en småstresset farmor.
Farmor kom innom med påskepresanger til mor, far og barn. Olivia fikk hyggelig påskehilsen, babyteppe og en liten kosehund og en kjempeflott heldress fra Obaibi. Vi prøvde den på i kveld og har fortsatt ikke bestemt oss for om vi skal bytte i en størrelse større. Det er gøy med plagg som sitter som om de er sydd til frøkna' nå når vi skal på påsketur, men det er også gøy å kunne bruke stasplagget litt lenger.
Tradisjonen tro, så pleier Jeppe og meg å få påskeegg med godteri fra mor/svigermor. I år fikk vi, hipp hurra, en flaske vin siden jeg er i ufrivillig sukkerstreik og Jeppe har sympati-aksjon.
Jeppe har nok fått henne til å sove nå. Det er i allefall stille på "Jeppe sitt rom", som det nå heter så lenge vi har separate soverom.
Jaja, da får jeg se om det kan la seg gjøre å flytte barnet inn til "mitt rom".



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar