Reunion med Hanne&Vetle

Endelig bød deg seg en sjanse til å gjenoppta kontakt med noen jeg ofte tenker på: Hanne og Vetle. Ikke det at det har vært umulig å få det til før, men det har liksom ikke blitt. Jeg tror det er en del av det å bli voksen; å ikke strekke til. (Ref. GuleSider-reklamene: Øhhh...jeg hadde jo tenkt...jeg hadde kanskje ikke satt en strek her men...)


Hanne og meg traff hverandre idet jeg ble trillet inn på rommet hennes på BarselB på Ullevål noen timer etter at jeg fødte Olivia. Vi kom i snakk, og det fortsatte vi med til langt ut i natten. Våre fødselshistorier var omtrent like. (hennes ekstra dramatisk siden hennes baby ble født på Bærum sykehus. Omgående ble Lille Vetle skysset rett inn i en ambulanse og levert til nyfødtintensiven på Ullevål. Så ble det opp til Hanne og samboeren å komme seg til Ullevål på egenhånd.)

Hanne og meg hadde termin med én dags mellomrom og fødte dermed 7 uker for tidlig. Begge to var relativt sjokkskadet over å få baby i 2007 og ikke i februar 2008 slik vi forventet.

Det skulle vise seg at skjebnen ville at vi skulle fortsette å sosialisere. Enten var det Olivia og (dengang) lille Vetle som fikk seng ved siden av hverandre, eller så var det meg og Hanne som havnet vegg-i-vegg. Vi formet et sykehusvennskap midt i kaoset, og nå idag var det liksom på tide å møte hverandre IRL. Da jeg kom hjem innsåg jeg at det var på slaget 3 måneder siden vi sist såg den lille familien. Det var nemlig på nyttårsaften at vi vinket nervøst farvel.

Hehe, nå kom jeg på at vi begge glemte å drikke amme-teen vår. Det ritualet druknet litt i fotografering, beundring av Hannes scrappe-talent, Olivias utstyrstest og generell mammasnakk. Etterpå spasserte vi en tur i Hannes nabolag før de måtte hjem og gjøre seg klar for feiring av fødselsdag.

Selv spasserte jeg fra Kjelsås og helt hjem selv om jeg lett kunne ha jukset og tatt bussen = Jeg er en flinkisfriskus.

Hjemme var Jeppe i full gang som Byggmester Bob med nok et IKEA-møbel.

Oppdatering klokken 23:30:
Olivia har sovet seg gjennom storparten av dagen og ellers vært smørblid og morsom. Klokken ni på kvelden ble det bråk igjen. Siden vi stilte klokken frem denne helgen, burde hun ha startet med gråtingen nærmere klokken elleve. Det er derfor naturlig å anta at Olivia har skrudd sin klokke den gale veien.

Dessverre...

Oppdatering 02:52:
Olivia sover