Søndagsstillhet

Søndag 16.mars
Det er stillere her enn i byen. Det sier seg kanskje selv, men jeg tenker like mye på inne som ute. Hele familien med stort og smått har brukt dagen slik en familie med dovendyr ville ha foretrukket sin søndag. Vi har sovet i etapper alle sammen, til suset av mine foreldres nye varmepumpe. Nå og da har vi strukket litt på kroppen, spist litt og gjespet fornøyd.

Olivia leder foreløpig søvnkampen. Hun får litt pupp, en ny bleie og sovner i noens armer. Forsøker vi å lure henne ned i bagen, protesterer hun iltert, så hun går fra armkrok til armkrok. For husfredens skyld. Universet, slik vi kjenner det, kretser rundt Olivia. Det er hun som bestemmer hele familiens biorytme om dagen.

Tante A9 har prøvd Babyhawk Mei Tai’en vår og lykkes i å både lese bok, bære barn og ta noen dansesteg samtidig. En Mei Tai er en slags asiatisk-inspirert bæresele som har vist seg å være gull verdt for vår del. Mens man anbefaler babybjörn bæresele i max 20 minutter om gangen pga. sittestillingen, har en MeiTai evt. bæresjal, ingen tidsbegrensninger.

Olivia sovner i Mei Tai-selen, antakeligvis fordi hun er tett inntil bærerens kropp og føler seg trygg og omsluttet. Bæreren kan på sin side få sine to armer tilbake og bruke de til mer hensiktsmessige gjøremål. Jeg er overrasket over hvor lite slitsomt det er å bære henne i Babyhawk’en. Det blir omtrent som å ha lagt på seg i underkantav fem kilo, Olivias vekt.

Min mamma tryllet frem en legendarisk lammestek-middag med skogsbær og tiramisu-is til dessert. Hver gang jeg er på Sunnmøre tar jeg med meg noen ekstra kilo hjem. Mon tro om det ikke er flaks at jeg ikke kan lage sunnmørs-mat?

Olivias Grandtante og Grandonkel kom innom på kvelden for litt kaffekvalitetstid og demonstrasjon av ringetoner.

En riktig så hyggelig søndag.

...og så kom det et kolikk-tilbakefall på natten.

Sukk...