Lilypie 1st Birthday Ticker

mandag, mars 24

Hjem til Oslo

Søndag 23. mars
Det heter "Heim til Ørsta" og "Hjem til Oslo"

Min mors og fars nabo, Elly, kom innom for å ta en liten kikk på en våken Olivia. Det samme gjorde Grandtante Margrete og Grandonkel Steinar. Vi hadde pakket det meste dagen før, så det ble tid til litt mumsing av mors sveler. Mamma sa, som er kotyme på Sunnmøre, "ja, dei hadde vel vore bedre om ej steikte dei igår. Lufta gikk liksom ut av røra i løpet av natta"

Så snakket vi litt om det at vi nordmenn er ganske uflinke til å motta kompliment.

Jeg mente derimot at jeg har blitt flink takket være min kollega fra Canada.
Maya: "I like your new skirt"
Sarah: "Thank you. I know, I like it very much"

To sekunder etterpå sa min tante Margrete:
"Kor godt du kledde dinna grøne jakka, May-Lisbeth!"

Jeg glemmer meg og sier "Hæ? til tross for den bustete sveisen, meina du?" Min tante bobler over av latter og jeg innser at jeg er tatt på fersken i en tullete løgn. Jeg er alldeles IKKE flink til å motta komplimenter. Og så lo vi litt av dumme meg alle sammen. Jeg har kanskje ikke alltid like god selvinnsikt, men jeg er i det minste lett å le av:-)



Post svele session, hastet vi frem til bestemor og fikk med oss et par poser med nystekte boller enda til vi presiserte at vi ikke hadde plass til mer i magen/bagasjen. Jeppe fikk arve bestefars gamle pin striped dress, og Olivia fikk melk i vrangen igjen. (Å snu henne opp-ned har nesten blitt like vanlig som å få opp luft) Flaks jeg fikk et førstehjelpskurs i gave til julen i for-fjor. Der lærte vi at man ikke skal dunke babyer i ryggen, men at de skal holdes med hodet/kroppen i helling og så stryke dem med litt kraft fra korsryggen og oppover mot nakken.

Vi var litt engstelige for hvordan det skulle gå med Olivia på veien hjem. Hun er for liten til å sitte særlig komfortabelt i bilsetet, så vi såg for oss høyt volum fra Ørsta til Ålesund og videre til Åndalsnes.

Bil+(buss+ferge+buss)buss+tog
ble
sove+(sove+sove+sove)sove+spise&sove

Med 14 kolli bagasje var det også veldig nervepirrende om vi husket å ta med oss det viktigste av de 14, bilsetet med Olivia oppi.

Ingen kommentarer: