Snørrsuging

Lørdag 15.mars
Olivia våknet mange ganger i natt. Ikke magevondt eller kolikktendenser denne gangen, men en tett nese. Det surklet av snørr som ricocherte opp og ned mellom svelg og nese. Jeg forsøkte saltvann gjentatte ganger, hadde mindre hell med snørrsugeren og passet ellers på at hodet hennes lå høyt. Til ingen nytte, hun hadde likevel problemer med å bli omplassere snørret.


Så dukket ur-kvinnen (samme som gamle Frøken Ur?) opp i meg. Jeg bøyde meg frem og lot munnen min omslutte den lille nesen og (YIKES!) sugde til meg det grønne babysnørret. Det fungerte hur-bra-som-helst. Lille søtnos fikk sove en liten stund til og en kvalm mor fikk gå og skylle munnen sin.

Jeg fikk sove lenge og stod opp i tid til å se mine søstre lure Jeppe med på skitur til Åmskaret. Den første dagen i ferien vår kunne varte opp med overraskende pent påskevær. Min mamma dro Olivia og meg ut på trilletur til den nedlagte kolonialbutikken ”Handelen” etter at jeg hadde gått seiersrunden for å vise frem babyen til naboene.

Min pappa og onkel var i full gang med å fikse en lift de leier ut om dagen. På bildet strekker de hals, et poseringstriks jeg har lært dem. Selv ser jeg helt idiotisk ut om jeg slapper av mellom kragebenet og nesen. Vi snakker hamsterkinn og storkeposer.

Mamma svingte i gang en fantastisk kjøttkakemiddag til tur- og skifolket før vi tok turen til min bestemor/Olivias oldemor. Det første møtet er omhyggelig dokumentert.
Oldemor, som snart har ni oldebarn, sa: ”Hakje ’ta dåkke på beina! Sje her ja, her e ho lisjemola. Håddu kor nette ho va! Nei-å-nei, kor nette ho va!”
Det er omtrent terningkast seks vil jeg tro.

Derfra tok kjørte vi ned på fest hos min fetter og hans kone. Jeg antar det må ha vært Olivias første fest. Hun ble kost med av hyggelige mennesker, et par av jentene ble nok litt babysyke. Når jeg tenker etter, så høres det brutalt ut å dra med seg et spedbarn på fest, men jeg liker å tenke at hennes far og jeg kjenner hennes naturlige begrensninger. Den kom da festen skrudde opp volumet igjen og ”La det svinge” ble spilt på Karaoke-anlegget.

Resten av kvelden brukte vi til å snakke om hvilket fantastisk tålmodig barn vi har. Hun har smilt og kost seg i hele dag, ligget i mange armkroker og sovet som en liten Tornerose innimellom.

Min pappa tilbød seg å vise frem alle bildene Ann Iren og jeg har tatt, på sin nye TV.
”Det e utrulig mange ting du kan få gjort med Playstation 3”, sa pappa forklarende. Og la til: ”Men ej veit ikkje korsjen en gjer det, då.”

Jeg tror det er mange pappaer der ute som har mer utstyr enn de behersker. Egentlig begrenser det seg ikke til pappaer; jeg vet for eksempel ikke hvordan man setter på DVD-peisen hjemme. Jeg spør Jeppe. Hjemme hos mine foreldre er det Ann Iren som fikser de tekniske tingene. Skulle bare mangle. Hun er jo tross alt ingeniør.