Pappas parole

Til tross for at natten bestod av ammming hver annen time var jeg utrolig nok uthvilt klokken 8. Så da sov jeg liksågodt i to timer til før vi begynte å gjøre oss klar til fotograferingen hos FAME fotografer klokken 13. Det hele smakte av familien Glims som gjør seg klar til 17.mai. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det var, men jeg fikk en slags halvstresset, men nostalgisk følelse.

Det som var annerledes var at nå var jeg mammaen som skulle finne frem klær til hele familien. Jeppe er veldig flink til å kle på seg selv, men nå handlet jeg etter instrukser for påkledning fra FAMEs internettsider. Sterke mønster og trykk på T-skjorter er visst ikke heldigst på bilde.

Fotografen lot oss prøve ut diverse klær på Olivia. Jeg hadde blandt annet kjøpt et par rosa sommerfuglvinger som fungerte godt sammen med den tyggisroa FuzziBunz-bleia. Tenkte det kunne bli et søtt motiv. Jeg innser jo nå at vinger på babyer er det nye "Baby ligger på lammeskinn", men -ish- det er for søtt til å la være. Vi har ikke sett bildene ennå, men jeg antar de fleste bildene hadde blitt bedre om hun var flinkere til å holde hodet sitt selv.

Olivia var oppsiktsvekkende våken og blid under fotograferingen. Meg og Jeppe utvekslet forbløffede blikk og lure smil underveis. Jeg tror vi sa "jøss" ganske mange ganger.

Vi fikk time til visning av bildene etter påske og ble skysset avgårde med en så omfattende prisliste at vi nesten håper at bildene blir mislykkede.


Siden vi atter engang var i besittelse av drømmebabyen benyttet vi sjansen til å spise italiensk på Gabler. Ved nabobordet satt det et par kjendiser, så meg og Jeppe var ekstra uaffekterte og prøvde å oppføre oss normalt da de lurte på hvor gammel Olivia var.


Selveste 8.mars-toget passerte oss på Stortorget. Jeg fant en parole som Jeppe kunne stå for "Full barnehagedekning. Flere førskolelærere", så vi vrengte vogna rett inn i toget og endret dermed status fra bivånere til engasjerte mennesker. Mens jeg gikk i toget tenkte jeg litt på at:
1. jaggu fikk vi gjort noe som er viktig i dag.
2. stakkars de som bare ser på
3. burde jeg egentlig rope litt og være litt mer sinna?
4. når passer det at vi forlater toget?
5. hey, blir vi filmet? jeg må huske på å se engasjert ut

...og så tok jeg noen raddis-bilder av Jeppe og fniste litt distansert.


Vi fulgte toget til Youngstorget før vi shoppet litt og fant noen passende gaver til nyankomne Ida.

...og så ble det litt TV før Olivia nå har satt i gang med den nattlige konserten med rom for eksperimentelle løsninger. Jeppe jumper atter en gang 1000 ganger på pilatesballen og er villig til å ofre korsryggen for at hans datter skal slippe å gråte seg blå.

Det är kärlek.