Søplefolk!

Jeppe og meg utgjør 50% av styret i borettslaget der vi bor. Siden Jeppe er formann og dermed har dobbeltstemme kunne vi ha blitt skikkelig Narvestad-nazier med stemmeflertall i alle saker.

Nå er det imidlertid slik at vi ikke har hatt energi til å engasjere oss så mye etter Olivias ankomst, så det er en del saker som henger litt. De som er mest misfornøyde med at ting ikke har blitt gjort, er naturligvis de av naboene som ikke vil bidra med annet enn selve misnøyen. Uansett, nå hadde jeg en liten ledig stund, så jeg ringte renholdsetaten for å melde at søpla vår ikke har blitt hentet og at det nå var en stor haug foran de nye søppelskurene. Naboene i de tre kommunale blokkene gidder ikke bruke sine egne søppeldepoter når vårt er aller nærmest. Etter de nye reglene, har trafikketaten nå rett til å bøtelegge borettslag for forsøpling. Vårt borettslag har allerede to slike bøter. Utrolig frustrerende.

Vi må altså sette lås på søppelinnkastene og i tillegg bære søpla til naboene de 20 ekstra meterne de selv ikke orker å gå. Jeg irriterer meg også kraftig over mangel på evne og vilje til resirkulering. Jeg finner stadig kattematbokser og frityrolje-kanner i papircontainerne, men hva skal jeg gjøre? Sette meg på en campingstol foran søppelskuret og være Narvestad? Sukk...

Snakket med en superhyggelig mann ved navn Leif hos renholdsetaten som ville ta seg en tur ned til oss med noen sekker slik at vi ikke får bøter av trafikketaten. Nå var miraklenes tid ikke forbi, så jeg måtte ringe Leif og si at noen hadde ryddet i dag tidlig, så han slapp å komme innom Sagene likevel. Min plan var så å rydde 448 sigarettsneiper fra blomsterbeddet som polakkene på nybygget ved siden av har bidratt med, men Olivia var ikke til å trøste.

Det startet på ICA og gjorde meg litt stresset og svett der jeg manøvrerte vogn, handlevogn og illsint baby på samme tid. Folk flest tilgir et gråtende barn som ser så ny ut som Olivia. I dag var det ekstra koselig med kommentarer som smelter et mammahjerte. I motsetning til sin mor, så er Olivia søt når hun gråter.

Jeppe dro ut med Anniken og Sten etter jobb og siden det har jeg prøvd å legge Olivia. Alle triksene i boka, and then some. Det fungerer i maks 20 minutter om gangen før hun begynner å gråte. Sukk...

Nå klokken midnatt har Jeppe kommet hjem, så han får ta stafettpinnen en liten stund mens jeg forsøker å få gjort noe utover byssing. Jeg tror vi må ansette en Au Pair eller en vaskemann. Fint om vedkommende kan skrive takkekortene også.