Mandag 17.mars
I Ørsta heter det å "Ha sej en slyngar". Det betyr at man skal handle litt, men ikke nødvendigvis med handleliste. Man møter kjentfolk og sitter gjerne på en café en liten stund før man annonserer at "Nei, la mej ta å hive mej ront. Må no heimatte til middag"
I dag var Olivia med på sin første slyngar. Vi forserte store mengder snø som på mystisk vis hadde slått seg ned på tomta i løpet av natten før vi kjørte ned til Vik (av navnet Ørstavik)og installerte oss på kjøpesenteret Amfi. Kjøpte en strømpebukse i størrelse mini og en retro lue til Olivia før vi møtte Grys venninner og tilhørende barn på Signal- en kafé med uutnyttet potensiale.
Møtte Kjetil på Amfi og gav ham komplimenter for fjong hårsveis når det var skjegget som hadde endret seg. hehe, jeg er visst ikke så veldig observant.
Min tante Kirsti kom innom på kvelden med en pose og ordene "Jeg har hatt noe liggende en stund", som om det var en helt ordinær ting hun serverte. I posen låg det en pakke til Olivia med en rosa hjemmestrikket genser i Marius-mønster med tilhørende strømper og lue. Jeg ble helt "Wow!" og gleder meg til Olivia kan ta i bruk settet. Jeg tipper neste høst/vinter.Resten av kvelden var et helvete, og da mener jeg ETTER at besøket hadde reist. Olivia ser ut til å ha fått nok et tilbakefall til kolikkens klamme grep og skrek utrøstelig. Hele familien ble satt i sving, men det var Tante Ann Iren som knekket koden denne gangen med julesanger og tett byssing. Da var klokken halv to på natta og Olivia hadde holdt det gående siden halv elleve.
Stakkars lille darlingen vår.
.



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar