Fra A til B med NSB

Fredag 14.mars
Jøss! Jeg var litt engstelig for at vi skulle være til plage for de andre passasjerene på togturen fra Oslo til Åndalsnes og videre til Ørsta med buss. Frykten var ubegrunnet.
Olivia er den fødte globetrotter. Hun koste seg og låg og stirret på lysene fare forbi. Å reise med tog er bortimot genialt, både for foreldre og barn. De nye togene får barnevogner til å vugge behagelig og har ellers lekerom i familievognen.

Vi skulle bytte fra tog til buss på Åndalsnes, men det ble en maxitaxi i stedet. De gjør det visst slik om det er ti personer eller færre, har jeg skjønt. Problemet var jo bare at vi var 10+1 om man teller med Olivia. Derfor ble det ikke plass til bilsetet og henne, og derfor måtte hun ligge usikret på gulvet i bagen sin. Alternativet var ikke særlig godt det heller. Vi kunne ha insistert på en ny bil, og dermed ha mistet bussen som korresponderte med siste fergen hjem. Alternativet var rett og slett å ta inn på motell.

Babybagen låg rett innenfor glidedøren på passasjersiden av taxien. Det hørtes ut som om døren ikke var helt lukket, så jeg satt med hjertet i halsen hele veien. Jeg grammet meg til Gry som satt ved siden av, og mente at alle svingene var venstreorientert. Altså de svingene som kunne ha fått bagen til å skyte ut om døren skulle åpne seg.

”Jeg tror kanskje jeg kan klare å fange opp døren om den skulle begynne å fare opp”, sa jeg engstelig til Gry og liksom demonstrerte med en rask håndbevegelse.
”Ja, med mindre HELE døren faller av”, reflekterte Gry, nokså ukorrekt.

Grøss…

Olivia fikk til og med mat i fart. Det føltes skrekkelig uansvarlig, jeg fikk flashback til øst-europeiske filmer der fattige koner blir kjørt rundt i skranglete biler med et redd og lidende blikk. Jeg manglet bare skautet.

Det var stor stas å endelig komme frem til Ørsta, en trygg bil og en hyggelig sjåfør. Pappa stablet to døtre, en svigersønn, et barnebarn, en haug med bagasje, ski og barnevogn inn i mammas Audi. Hjemme begynte Olivia å gråte og hele familien ble så stresset og så oppsatt på å behage Olivia at vi glemte alt annet. Min onkel Steinar passet på å få lukket dørene på Audien neste morgen.